Langtidssykmeldte kommer tilbake i jobb

Tekst: Turid Børtnes (2008)

Flertallet av de langtids­syk­meldte kommer tilbake til arbeidslivet. En fersk under­søkelse, utført av NAV, viser at nesten 70 prosent er i arbeid tre år etter et lengre sykefravær. 

I flere år har det vært regnet som en sannhet at halvparten av dem som er sykmeldt i mer enn åtte uker, er helt ute av arbeidslivet to år senere. Denne antakelsen bygget blant annet på undersøkelser foretatt på slutten av åttitallet og begynnelsen av nittitallet. - De tallene som er kommet frem nå, er veldige positive, de viser at flere kommer tilbake til arbeid. Men vi skal være klar over at langvarig sykefravær kan være en faresituasjon, det er faktisk en tredjedel som ikke vender tilbake til jobben etterpå, sier Erik Oftedal, direktør for arbeid og aktivitet i Arbeids- og velferdsetaten (NAV).

Gjelder alle sykmeldte Han understreker at resultatene i den ferske NAV-undersøkelsen inneholder et dobbelt budskap, både det at situasjonen for langtidssykmeldte ikke er så negativ som tidligere fremstilt, og at det fortsatt er mange som ikke kommer i arbeid etterpå. Det er flere årsaker til den store forskjellen på dagens tallmateriale og de gamle tallene. Undersøkelsene som ble gjort for 15-20 år siden, dreide seg om et mindre utvalg av de sykmeldte, mens undersøkelsen til NAV omfatter hele befolkningen, det vil si alle som var sykmeldt i 2003. Det var nærmere 358.000 personer, av dem var nesten halvparten, 188.000 personer, sykmeldt i åtte uker eller mer. Gjennomsnittlig lengde for sykmeldingene over åtte uker var sju måneder. Oftedal tror også at situasjonen i arbeidsmarkedet har betydning. Det er lettere å få arbeid nå enn da de forrige undersøkelsene ble gjort. Dessuten kan arbeidsgivernes og arbeidstakernes innstilling og vilje til tilrettelegging av arbeidet ha endret seg.

De unge og de eldre Nesten 70 prosent av kvinner som er sykmeldt i åtte uker eller mer, er i arbeid tre år senere, blant mennene gjelder det vel 67 prosent. Forskjellen mellom kjønnene skyldes dels at det er større andel sykmeldte kvinner og dels at kvinner i langt større grad enn menn arbeider deltid. Med deltidsarbeid er det lettere å holde på jobben til tross for dårlig helse. Videre er alder en viktig forklaring på utstøtelse fra arbeidslivet på grunn av sykdom. Ikke overraskende har mange i den eldste aldersgruppa, 60-64 år, overgang til uførepensjon eller AFP. 35 prosent av disse hadde fått uførepensjon tre år etter sykmelding. Også den yngste aldersgruppen har en lavere andel i jobb etter tre år, det gjelder hele 50 prosent. Den viktigste forklaringen på det er at unge i alderen 16 til 19 år ikke har noen stabil tilknytning til arbeidslivet, de veksler mellom arbeid og utdanning eller har deltidsjobber i kortere eller lengre perioder. For unge i alderen 16-24 år spiller diagnoser knyttet til svangerskap og fødsler en rolle.

Hotell og restaurant Det ser ut til at diagnoser ikke spiller så stor rolle for hvem som klarer å fortsette i jobb, men sykdommer i luftveiene ligger lavest. Det skyldes at dette ofte er alvorlige sykdommer som svulst på lungene eller KOLS. De to største diagnosegruppene er muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser. Sykefraværet varierer mye mellom næringsgruppene, med helse- og sosiale tjenester på topp, fulgt av transport og kommunikasjon og hotell og restaurant. Det er den siste næringen som har den laveste andelen i jobb etter tre år. Dette er en næring med mange unge. Utstøtingen gjelder begge kjønn. Avdelingsdirektør Erik Oftedal gjør også oppmerksom på at en ikke må glemme at det er en naturlig avgang i arbeidslivet uavhengig av sykdom. Ser en på hele gruppen som er i arbeid, vil 15 prosent av dem være ute av arbeidslivet etter tre år av forskjellige årsaker, slik som overgang til pensjon, dødsfall, utdannelse eller annet.