Tekst: Grethe Ettung (2009)
Det er fortsatt store lønns- og inntektsforskjeller mellom kvinner og menn.
Ser vi alle næringer under ett, tjener kvinner i gjennomsnitt 85 kroner for hver 100-lapp menn tjener, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). - Det at vi ikke har kommet lenger i 2009 viser at det har skjedd lite over lang tid, men også at denne problemstillingen er mer komplisert enn mange tror, sier Mie Opjordsmoen, seniorrådgiver i LOs forhandlingsavdeling.
Det kan synes som om dagens forhandlingssystem foreløpig ikke har bidratt til å redusere lønnsgapet. - Må vi frontfagsmodellen til livs for å oppnå likelønn? - Nei, absolutt ikke. Frontfagsmodellen* er en solidaritetsmodell. Den benyttes for å regulere lønnsutviklingen. Fjerner vi den, vil vi få mindre kontroll med hva som skjer i det private markedet, da vil forskjellene bare øke, hevder Opjordsmoen. Lønnsgapet er størst i privat sektor og blant dem med høyest utdanning. Ifølge SSB er det aller skjevest i finansnæringen, hvor kvinner tjener 65,3 prosent av det mennene tjener. Dagsavisen skriver at noe av årsaken er økte bonuser som i stor grad har gått til stillinger der det sitter mange menn, som administrative ledere og meglere. - Må vi få flere kvinnelige sjefer for å rette opp denne type skjevheter i en og samme næring? - Jeg ønsker flere kvinnelige sjefer. Vi har sett at noen bedrifter knytter en direkte sammenheng mellom arbeidstid og verdiskaping i forhold til utbetaling av bonus på den måten at kun de som har over 50 % stilling er berettiget til bonusutbetaling. Det er dårlig nytt i forhold til likelønn. Opjordsmoen trekker fram graden av organisering som en annen faktor som bidrar til denne skjevheten. - Finansnæringen er en næring med lav organiseringsgrad. Vi vil hevde at hadde flere organisert seg, ville det ha bidratt til å redusere lønnsgapet.
I Norge er verdsettingen av arbeid skjevfordelt, samtidig som vi har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa. Omsorgsyrkene er kvinnedominerte, og blant de tyngste og dårligst betalte. I tillegg arbeider mange ufrivillig deltid. - Bidrar ufrivillig deltid til ulikelønn? - Det òg, bruken av små stillinger har blitt en måte å spare på. Ufrivillig deltid svekker kvinners økonomiske selvstendighet. Dette må vi komme til livs, slik at de får en lønn de kan leve av. Samtidig har vi i LO innsett at det er flere faktorer som spiller inn. Vi må arbeide for økt likestilling både i hjemmet og i samfunnet for øvrig, sier Opjordsmoen, og understreker behovet for barnehageplass, permisjonsordninger og tilrettelegging for å kunne kombinere hjem og familie med arbeidsliv.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?