Tekst: Anne-Lise Aakervik (2004)
Trondheim: Unge lærlinger sliter med belastningsskader og tror at HMS er tre bokstaver som betyr ekstra arbeid. Dette gjør opplæringskontoret for byggfag i Sør-Trøndelag noe med.
-Det er svært viktig at de unge får inn kulturen med hensyn til helse, miljø og sikkerhet (HMS) fra dag én. Det sier Are Søpstad, opplæringsrådgiver ved kontoret for byggfag i Sør-Trøndelag. Derfor velger de å gi nye lærlinger et to dagers kurs tidlig i opplæringsfasen. -Vi ønsker at lærlingene også skal gjøre HMS-arbeidet levende i sin bedrift. Esten Rødsten Sivertsen klatrer ned stigen med trygge skritt. Sammen med to kolleger i snekkerfirmaet Ingar Støkkan legger han nytt tak og snekrer ark på en enebolig i Trondheim. Lærlingen er i gang med sitt andre år og er storfornøyd med at han fikk plass gjennom opplæringskontoret. -Da har jeg en læreplan å forholde meg til og får tett oppfølging fra kontoret. Bedrifter som ikke bruker kontoret for byggfag må selv sørge for plan og oppfølging. Der er det store variasjoner ute og går.
Bedre kjent med HMS
Are Søpstad mener dagens lærlinger er flinke, men at de trenger å bli utfordret på HMS. -Vi ser at de ikke helt skjønner hva konsekvensene kan bli hvis de ikke bruker verneutstyr. Å stå ved ei sag i mange timer for eksempel, uten hørselsvern gjør noe med ørene dine på sikt, og det er dette de må forstå. Da hjelper det ikke at det står i en perm som aldri blir åpnet. På dette kurset derimot blir de nødt til å stille spørsmål ved egne arbeidsrutiner og diskutere hva som er rett og galt gjennom rollespill og gruppearbeid. I mai i år deltok derfor Esten Sivertsen på HMS-kurs i regi av Trondheim Bygghelsetjeneste og opplæringskontoret. -Før kurset visste jeg ikke helt konkret hva HMS egentlig stod for, men nå vet jeg mye bedre hva HMS-arbeid dreier seg om, hva det betyr for meg, sier Esten Sivertsen. -Det er for eksempel viktig at man lager seg rutiner for en ryddig arbeidsplass, at ting ikke ligger og slenger, og at stillaser er sikret, forklarer Esten på spørsmål om kurset har betydd noe for han rent praktisk. Han har selv jobbet som stillasbygger, og kan dette med sikre stillaser. -Når det er ryddig, skjer det færre ulykker. Det bør alle tenke over. Men når det gjelder støy tror jeg at de fleste automatisk putter noe i ørene når støyen blir for høy.
Fare for overbelastning
Rent konkret synes Esten Sivertsen at de praktiske øvelsene på kurset var best. Her veiledet en fysioterapeut dem gjennom forskjellige løftestillingene og hva de kan gjøre for å minimere belastningene. -Jeg har nok blitt flinkere til å tenke på det i løpet av dagen, samt å tøye ut etterpå. Samtidig jobber vi svært lite ensformig på denne arbeidsplassen, forklarer han, og vi unngår dermed belastningsskader pga ensformig arbeid. Dette var også en årsak til at han ønsket seg til et lite byggmesterfirma som lærling. -På et stort "bruk" blir det nok mer repeterende arbeid, mens vi som bare er fire må gjøre det meste.
Om å tørre
Kurset hadde svært unge deltagere med en gjennomsnittsalder på 18 år. Det var lite teori, men mye gruppearbeid, praktisk utprøving og diskusjoner i plenum. Deltagerne leste fra konkrete paragrafer i Arbeidsmiljøloven og diskuterte seg i mellom, og det var mye de ikke visste fra før. - Vi ønsker at lærlingene skal ha kunnskap og selvsikkerhet nok til å kunne si fra hvis det er noe feil som gjøres når de kommer ut i arbeidslivet, sier Are Søpstad. -Hvis verneutstyr eller lignende ikke blir brukt er et eksempel. Utfordringen er å tørre å si fra. Esten Sivertsen tror han er tøff nok til å gi beskjed, men understreker at den lille bedriften han jobber i ikke kan sammenlignes med store byggefirmaer der folk har en "bas" å forholde seg til, samt egne brakker og lagerskur. -Men vi passer på hverandre og har sikkerhetsutstyret i orden når vi klatrer på tak som nå. Oppe høres hamring fra kollegene, pausen har kanskje vært lang nok nå?
Levendegjøre HMS
Andre tema som lærlingene, som var på kurs, fant interessante var diskusjonen omkring rus på jobben. -Og da tenker vi ikke bare alkohol. Disse ungdommene er nok like utsatt for piller og andre typer stoffer. Vi gikk gjennom hvordan de skal takle en kollega som sliter, forklarer bedriftssykepleier Solveig Moen. Hun er også daglig leder ved Trondheim Bygghelsetjeneste. - Vi konkluderte med at rus og arbeidsliv ikke lar seg kombinere. Det har blant annet sammenheng med sikkerhet i forbindelse med jobben. -Denne kunnskapen må selvfølgelig vedlikeholdes, forebygging må komme fra dag én, og ikke bli noe man gjør i skippertak etter at verneombudet har tatt runden sin, understreker Søpstad. -Bedriftene får igjen bevisste folk, som tenker sikkerhet, forebygging og som kan si fra om det er noe feil. Dette tjener bedriftene på i det lange løp. Vi ønsker at lærlingene skal gjøre HMS-arbeidet levende i sin bedrift, og bli medmennesker som bryr seg om sidemannen. Det er viktig at disse blir gode forbilder for alle som kommer etter, avslutter Søpstad. På taket av eneboligen i Trondheim står tre snekkermenn i kjeledress. Himmelen er blå og livet ikke så verst.
