Tekst: Grethe Ettung (2010) Mye av drikkingen skjer i gråsonen mellom privatliv og arbeidsliv.
En studie gjennomført av AKAN i samarbeid med Stiftelsen Bergensklinikkene viser at kvinner drikker mer enn tidligere. Rapporten Fra papp til pynt?, skrevet av Kristin Buvik og Kjetil Frøyland, angir at kvinners alkoholforbruk øker raskere enn menns og at endringer i arbeidslivet har ført til en rekke nye anledninger for bruk av alkohol.
Mer alkohol i sosiale sammenhenger Det drikkes i mindre grad i arbeidstiden enn før, mens det i større grad enn før drikkes alkohol i sammenhenger av mer sosial art. Det kan være i jobbrelaterte situasjoner som reiser, representasjon og i forbindelse med kurs eller seminarer, samt feiringer av forskjellig slag. Virksomhetene har ulik praksis, men det forekommer en rekke situasjoner der kolleger drikker alkohol sammen etter arbeidstid. Det kan være på bedriftens initiativ, som for eksempel julebord og konferansemiddager, eller det er de ansatte selv som har tatt initiativet til for eksempel fredagspils.
Kvinnelige ledere med risikofylt alkoholforbruk En større andel av kvinnelige ledere enn kvinnelige funksjonærer/arbeidere har et risikofylt alkoholforbruk, mens for menn er det motsatt. Resultatene fra studien viser for øvrig at det er i de yngste aldersgruppene vi finner flest risikodrikkere. Samtidig øker deltakelsen i gråsonen med stigende alder. Hoveddelen av utvalget, 66 %, svarer at de deltar en sjelden gang. Menn deltar oftere enn kvinner, 30 % av menn svarer at de deltar flere ganger i året, mens bare 14 % av kvinnene deltar like ofte. Toppledere er den gruppen som hyppigst deltar i gråsonesituasjoner, 58 % av toppledere deltar flere ganger i året eller oftere, mens bare 14 % av arbeidere/ funksjonærer deltar like ofte. Det ser ut til at både kjønn, alder og ansvarsnivå har betydning for hvor ofte en deltar i disse gråsonesituasjonene.
Mannlige ansatte må ikke glemmes Utgangspunktet for studien var å se spesielt på kvinners bruk av alkohol, men resultatene viser at de mannlige ansatte ikke må glemmes. Menn rapporterer i større grad enn kvinner om alkoholrelatert fravær og problemer med å fungere på jobb dagen derpå. I tillegg til kjønn, har også alder og ansvarsnivå betydning for det jobbrelaterte alkoholforbruket. Eldre arbeidstakere og personer i ledende stillinger er de som oftest drikker alkohol i gråsonesituasjoner knyttet til jobben. Det var 6300 respondenter i undersøkelsen, to tredjedeler kvinner, og en betydelig andel i ledende posisjoner. Studiens resultater tilsier at det er viktig å ha et kjønnsperspektiv i forhold til rusforebyggende tiltak på arbeidsplassene. Samtidig må man ikke trekke kjønnsperspektivet for langt, men ha fokus på å tilpasse tiltakene som settes i verk til den enkelte arbeidstaker.
Les rapporten her
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?