Hovedverneombudets oppgaver og rolle
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Tekst: Morten Dahl (2000)
30 prosent av avdelingslederne i departementene har ikke hørt om Kvinnebasen. 19 prosent mener at basen ikke er viktig. Dette er noen av resultatene i en undersøkelse Likestillingssenteret har foretatt om departementenes bruk og kjennskap til Kvinnebasen.
Dette er en database over høyt kvalifiserte kvinner innenfor en rekke fagområder. Den ble opprettet av Likestillingssenteret på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD). Senterets direktør, Ingunn Yssen er ikke særlig glad for de holdningene som kom fram i spørreundersøkelsen.
Hele 30 prosent av avdelingslederne i departementene hadde ikke hørt om Kvinnebasen, mens 11 prosent av dem som kjente til den, mente den ikke var viktig.
Selv om mange ikke kjenner til basen, så er det av de som kjenner til den, hele 51 prosent som mener den er et viktig verktøy for rekruttering av kvinner. 18 prosent har brukt databasen, viser undersøkelsen. Det er altså en stor overvekt av de som overhodet ikke har hørt om Kvinnebasen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?
Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.