Tekst: Turid Børtnes (2009)
- Det er fortsatt uklart når Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil ha ferdig en lovproposisjon om ny yrkesskadeforsikring, sier avdelingsdirektør i Statens arbeidsmiljøinstitutt, Helge Kjuus.
Kjuus ledet Yrkessykdomsutvalget som i ekspressfart laget et forslag om hvilke sykdommer som skal komme med på yrkessykdomslista. På Arbeidsmiljødagene i Trondheim opplyste han at det fortsatt pågår en heftig diskusjon om saken.
Forslaget har vært på en lengre høringsrunde, og mye av uenigheten dreier seg om årsakskravene, det vil si hvor sannsynlig det er at visse forhold i arbeidet har forårsaket sykdommen eller skaden. - Dette dreier seg om problemstillinger knyttet til vanlig forekommende sykdommer og plager med sammensatte årsaksforhold. Vi venter at det kommer ytterligere dokumentasjon som vil kunne føre til at nye sykdommer inkluderes på yrkessykdomslista. Men dette er også en debatt om politikk, og resultatet av diskusjonen vil kunne medføre store økonomiske konsekvenser.
Dagens yrkessykdomsliste, som har stått så å si urørt i over 50 år, reflekterer i stor grad det gamle industrisamfunnet. I 2004 ble vel 1.000 tilfeller av meldte sykdommer og skader godkjent som yrkessykdommer; først og fremst hørselsskader, hudsykdommer, kreft og lidelser i luftveiene. Bare 12 prosent av dem som fikk godkjent lidelsen som en yrkesskade, var kvinner. Yrkessykdomsutvalget har sett spesielt på belastningsskader og går inn for at visse muskel- og skjelettsykdommer godkjennes. Det gjelder primært enkelte sykdommer i håndledd, albue, skulder og kne. Men utvalget har ikke funnet å inkludere nakke- og ryggsykdommer og hofteleddsartrose på grunn av problemer med definisjon av disse sykdommene og manglende vitenskaplig dokumentasjon på årsakssammenhengen. De anbefaler at disse forholdene vurderes på nytt når ytterligere vitenskaplig dokumentasjon foreligger. Det samme gjelder brystkreft forårsaket av turnusarbeid med mye nattarbeid som er omtalt på foregående side i bladet.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?