Tekst: Turid Børtnes (2002)
Det finnes ingen entydig sammenheng mellom bedre helse og kortere arbeidstid. Det er slått fast i en ny rapport fra det svenske Näringsdepartementet. Departementet har sett på hvordan en arbeidstidsforkorting påvirker folks helse samt likestillingen. Konklusjonen er at det ikke finnes noen tydelig positiv sammenheng mellom arbeidstidsforkorting og medisinsk helse. Men forskerne bak rapporten tar forbehold om at det avhenger av hva man legger i begrepet helse. Det sosiale velværet øker med kortere arbeidstid, men de har ikke funnet noe belegg for at for eksempel hjerte- og karsykdommer blir færre, skriver det svenske Arbetsliv. En arbeidstidsforkorting fører heller ikke automatisk til mer likestilling. Det forutsetter at mannen tar større ansvar for hjem og barn, men det er ikke selvsagt. For å oppnå det, kreves mer målrettede reformer, som spesielle pappamåneder.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?