KOLS truer verdenshelsen

KOLS er snart den tredje hyppigste dødsårsaken i verden, i følge Verdens Helseorganisasjon (WHO).

Tekst: Turid Børtnes (2009)

 

KOLS er snart den tredje hyppigste dødsårsaken i verden, i følge Verdens Helseorganisasjon (WHO).

WHO oppgir at KOLS er den fjerde hyppigste dødsårsaken i dag. Men innen år 2020 vil denne sykdommen være på en tredje plass på lista over sykdommer som forårsaker flest dødsfall internasjonalt.

Arbeidsforholdene Forskere har beregnet økningen i KOLS-dødsfall ut i fra undersøkelser i forskjellige land sammenholdt med det man vet om eksponering for faktorer som kan føre til KOLS. Den viktigste enkeltfaktoren er røyking, men også eksponering for støv og gasser i arbeidsmiljøet, særlig kvartsstøv og metallholdige gasser eller arbeid i gruver og tunneler, kan føre til sykdommen. Arvelige egenskaper kan også spille en rolle, skriver Arbeidstilsynet på sine nettsider. Røyking forklarer to av tre tilfeller av denne lungesykdommen. Risikoen øker med tobakksforbruk og hvor lenge den enkelte har røykt. Forskerne forventer at forekomsten av KOLS vil øke særlig blant kvinner fordi kvinner begynte å røyke senere enn menn. De ligger derfor etter i tid når det gjelder utvikling av kroniske lungesykdommer, men er i ferd med å ta igjen mennene.

Flest kvinner i u-land Beregninger fra Europa og Nord-Amerika tyder på at mellom 4 og 10 prosent av den voksne befolkningen i ulike land har KOLS. Dette samsvarer godt med en befolkningsundersøkelse i Hordaland for ti år siden der man fant at ca. 7 prosent av befolkningen har KOLS. Men forskerne har ikke like god statistikk fra ikke-vestlige land. Undersøkelser fra utviklingsland viser at kvinner er rammet noe hyppigere enn menn, dette tror en skyldes at kvinner er mer innendørs og påvirkes av os og gasser fra matlagingen. Mange steder lages også maten over åpen ild. En studie fra storbyer i Sør-Amerika har vist at 8 til 20 prosent er rammet av denne alvorlige lungesykdommen.

Digitalt transformert og fortsatt den samme

24 november 2025

Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Scroll til toppen