Tekst: Turid Børtnes (2007)
Den som skal søke jobb i et land med en helt annen kultur enn hjemlandet, må kjenne de sosiale kodene der for ikke å falle helt gjennom i et jobbintervju.
Det varierer svært fra land til land hvordan det forventes at en arbeidssøker presenterer seg selv og egen dyktighet og kunnskap.
Store forskjeller En forskningsgruppe fra Universitetet i Bergen (UiB), som har spesialisert seg innenfor forskning på mangfold i arbeidslivet, har satt i gang en studie i ti land for å finne ut hva som favoriserer eller disfavoriserer søkere ut fra kulturell bakgrunn. Dette er kunnskap som er viktig, særlig for ledere i bedrifter som rekrutterer ansatte i det globale arbeidsmarkedet. Forskningsgruppen har allerede mottatt en del data fra noen av deltakerlandene. - Vi ser at det er mange likheter, men også store forskjeller mellom enkelte kulturer, sier professor i psykologi, Gro Mjeldheim Sandal ved UiB til bladet Forskning som skriver om saken. Hun leder prosjektet, som er en del av Arbeidslivsprogrammet i Forskningsrådet.
Innvandrere Som eksempel nevner Sandal forskjellene på hvordan iranske og hvite amerikanske ungdommer presenterer seg selv under jobbintervju. Iranerne vil ofte påpeke sin eventuelle utilstrekkelighet i forhold til jobbkravene, noe det er svært lite sannsynlig at amerikanerne vil gjøre. Koreanere vil også trekke frem egen dyktighet i et jobbintervju, i motsetning til de fleste norske arbeidssøkere som vil være tilbakeholdne med å love mer enn de kan innfri. Men i en annen kultursammenheng vil en slik beskjedenhet kunne bli oppfattet som mangel på selvtillit. Forskerne skal senere undersøke etniske forskjeller i norsk sammenheng. Resultatene av studien vil kunne bidra til å forklare hvorfor det er så vanskelig for innvandrere å komme inn på det norske arbeidsmarkedet.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?