Tekst: Mats Løvstad (2010)
Leverandører av kjemikalier synder stort når det kommer til merking. Beklagelig, mener Arbeidstilsynet.
En landsdekkende aksjon mot bilbransjen, som Arbeidstilsynet gjennomførte i slutten av mai, avslørte at nær 40 % av de kontrollerte kjemikaliene har for dårlig emballasjemerking. I en bransje hvor det benyttes en rekke potensielt skadelige kjemikalier ved innånding eller hudkontakt, er forståelig informasjon om kjemikalienes egenskaper, og anbefalte vernetiltak, ytterst viktig for arbeidstakernes helse. - Det er beklagelig at mange leverandører av kjemikalier ikke er oppdatert på kravene til gyldig helsefaremerking. Det er deres ansvar å sørge for at produktene har forståelig helsefareinformasjon på norsk. Arbeidsgiverne er helt avhengige av at denne viktige informasjonen er tilgjengelig for å gjøre gode risikovurderinger i samarbeid med sine ansatte, sier Arbeidstilsynets direktør Ingrid Finboe Svendsen.
Utdatert informasjon Men det er ikke bare leverandørene som svikter. Virksomhetene selv har også mye å ta tak i. 352 virksomheter i hele landet innenfor bilpleie/vask, mekanisk og oppretting ble kontrollert, og aksjonen avslørte at så mange som to tredjedeler av virksomhetene mangler tilstrekkelig oversikt over kjemikaliene de håndterer i sitt daglige arbeid, - Det er positivt at hele 82 % av virksomhetene har stoffkartotek, men mange av disse er ufullstendige og inneholder i en del tilfeller utdatert informasjon. Et oppdatert stoffkartotek er en forutsetning for at arbeidstakerne skal få tilstrekkelig informasjon om kjemikaliene de bruker på jobben. I tillegg danner stoffkartoteket et viktig grunnlag for risikovurdering av kjemisk arbeidsmiljø i virksomheten, presiserer Finboe Svendsen.
Blir enda strengere De mangelfulle merkeetikettene som ble oppdaget, vil følges opp med tilsyn hos ansvarlige leverandørene av kjemikaliene, og for disse aktørene kan det være greit å begynne forbedringen allerede nå. Kravene til utforming av blant annet merkeetiketter vil nemlig skjerpes ytterligere i forbindelse med en pågående revisjon av EUs kjemikalieregelverk (REACH), og innføringen av nytt internasjonalt regelverk for klassifisering og merking av kjemikalier (CLP). Disse endringene vil tre i kraft i Norge i løpet av 2010.
Fakta fra aksjonen: - 82 % av virksomhetene hadde stoffkartotek med sikkerhetsdatablader - 63 % av virksomhetene hadde ufullstendig/ikke oppdatert stoffkartotek (tallet inkluderer også de som manglet stoffkartotek) - Det ble kontrollert 1506 kjemikalier totalt - Det ble avdekket mangler på knapt 4 av 10 merkeetiketter (38 %) - Det ble også avdekket mangler i rundt 1 av 4 sikkerhetsdatablader
(Kilde: www.arbeidstilsynet.no)
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?