Kan spare milliarder

Ved å forebygge arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager, kan samfunnet spare milliarder. Overslag som rådgiver Nils Henning Anderssen ved Direktoratet for arbeidstilsynet har gjort, viser at slike lidelser koster minst 30 milliarder kroner årlig.

Tekst: Turid Børtnes (2007) Ved å forebygge arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager, kan samfunnet spare milliarder. Overslag som rådgiver Nils Henning Anderssen ved Direktoratet for arbeidstilsynet har gjort, viser at slike lidelser koster minst 30 milliarder kroner årlig. 

Muskel- og skjelettplager er de lidelsene som rammer flest nordmenn, i følge statistikken til NAV. I 2005 utgjorde disse diagnosene nesten 47 prosent av langtidssykefraværet og 33 prosent av uførepensjoneringen. Om lag en tredel av disse lidelsene antas å være arbeidsrelatert.

- Forsiktig overslag - Med dette mener vi at plagene har oppstått på grunn av arbeidet eller at arbeidet har ført til at plagene er blitt vesentlig forverret, sier Nils Henning Anderssen. Han peker på at flere undersøkelser, blant annet i Sverige og Storbritannia, viser at det er lønnsomt for bedriftene å sette i verk gode ergonomiske tiltak for å forebygge plager blant de ansatte. Summen på 30 milliarder kroner årlig er et forsiktig overslag, i følge Anderssen. Da er ikke korttidsfravær eller resultatet av nedsatt produktivitet på arbeidsplassene regnet med. Dessuten er ikke virkningene på de ansattes livskvalitet og velferd tatt med i regnestykket. Relevant og god behandling kan hindre sykefravær og uførhet. Blant annet kan Norsk fysioterapeutforbund dokumentere at de som har fått fysioterapibehandling med den målsetting å holde seg i arbeid, har 45 dager kortere sykefravær enn dem som ikke har fått slik behandling.

Forebygging Beregninger viser at 55.000 årsverk gikk tapt på grunn av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser i 2005. Et økende antall eldre vil øke tapet av arbeidskraft. Eldre arbeidstakere er mest utsatt, tall fra NAV viser at hele 84 prosent av de som var blitt uføre på grunn av slike lidelser var fra 50 til 67 år. Denne aldersgruppen vil øke kraftig i årene fremover. Det er mange typer arbeid som kan føre til plager i muskler og skjelett. Personer med tungt, ensformig arbeid og arbeid i uheldige stillinger av lengre varighet er utsatt. Det samme gjelder mye arbeid under tidspress eller ensformig arbeid med enkle arbeidsoperasjoner som stadig gjentas.

Hjelpemidler Personer som arbeider i helsesektoren, bygg og anlegg, transport, lager, jord- og skogbruk, butikk, industri og kontorarbeid kan pådra seg muskel- og skjelettskader hvis arbeidet ikke tilrettelegges på en god måte. Forebyggende tiltak kan være god arbeidsorganisering med rotasjon av arbeidsoppgaver, variert arbeid og nødvendig hvile og restitusjon. Det samme gjelder bruk av hjelpemidler samt hjelp av kolleger og annen tilrettelegging for å unngå de mest belastende arbeidsoperasjonene.

Digitalt transformert og fortsatt den samme

24 november 2025

Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Scroll til toppen