Tekst: Mats Løvstad (2010)
Petroleumstilsynets (Ptil) vil ha et mer kontinuerlig trykk på sikkerhetssatsningen i bransjen.
Det var under et seminar om ledelse og storulykkesrisiko nylig, at Ptils direktør Magne Ognedal presenterte sine tanker om petroleumsnæringen sikkerhetstenkning. - Å etablere og opprettholde et godt sikkerhetsnivå krever kontinuerlig innsats og oppfølging fra ledelsen. Risiko kan styres, men det betinger at vi skaffer oss gode nok kunnskaper og holder oversikt over, og setter klare mål for risikostyringen, slo han fast.
- Ikke en dugnad Ognedal var opptatt av å understreke viktigheten av at sikkerhetstenkningen ikke kommer på etterskudd. - Det er ikke en dugnad som kan gjennomføres i form av en slags kampanje, og som deretter holder seg selv ved like. Snarere tvert imot. Uten en konstant innsats vil risikostyringen forvitre, og sikkerhetsnivået synke. Ptils direktør liker ikke det han beskriver som risikostyring i rykk og napp gjennom ulykkesutløste kampanjer. - Vi ser dessverre ofte tegn på at sikkerhetsnivået får synke helt til det inntreffer en alvorlig hendelse som utløser en kampanjepreget innsats for å bringe sikkerhetsnivået opp igjen, sa Ognedal som også benyttet anledningen til å ta opp lederrollen. - Det slår meg at vi i større grad burde snakke om lederskap som noe annet, og mer enn ledelse. Ledelse er å administrere, mens lederskap dreier seg om å gå foran å vise vei, inspirere og motivere.
Stiller krav til lederne Ptil har gjennom flere år fulgt opp hvordan ledelsen i selskapene arbeider med å redusere storulykkesrisiko, og det vil fortsatt være en hovedprioritet i fremtiden, lovet Ognedal. - Ledelsen skal holde oversikt over realitetene og risikoforholdene i egen virksomhet, og forsikre seg om at krav til samarbeid for å håndtere risikoen er klart definert, både internt i selskapet og av de involverte aktørene. Det ble også lagt vekt på at den ansvarlige leder til enhver tid må ha tilstrekkelig med informasjon om den virksomheten som pågår. - De må kunne forstå risikobildet og hva risikoen består i, og ha god oversikt og innsikt i de barrierene som er etablert for å forhindre at en faresituasjon oppstår, konkluderte Ognedal sitt innlegg med.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?