Kamp mot mobbing reduserte sykefraværet

Tekst: Turid Børtnes (2004) Selv arbeidsplasser med godt samhold, mye fleip og moro og en direkte omgangsform kan ha et mobbeproblem. Det har renovatørene i Stavanger Renovasjon fått erfare, de var skråsikre på at mobbing ikke forekom hos dem. Helt til en arbeidsmiljøundersøkelse viste noe annet.

Nå har de fått et mye bedre arbeidsmiljø med sakkyndig hjelp av seniorkonsulent Anne-Grete Skofterød fra Arbeidsmiljøsenteret. Med på kjøpet har de også fått et langt lavere sykefravær. Kjell Kaarvaag fra Stavanger Renovasjon KF fortalte deltakerne på sommerens mobbekonferanse i Oslo om sjokket da de skjønte at flere av kollegene deres følte seg mobbet, og om den langsomme veien til ny selvinnsikt og erkjennelse av egen rolle i arbeidsmiljøet.

Fokus på det som er bra Anne-Grete Skofterøds utgangspunkt var ikke å gå inn på skyld og årsak til at arbeidsplassen fungerte så dårlig, men ta tak i den enkelte og det som fungerte bra. - Jeg satset på en form for dugnad i form av tre frivillige samlinger. En helt nødvendig forutsetning for å lykkes er god forankring hos ledelse, ansatte og tillitsvalgte og det fikk jeg, opplyste Skofterød. Hennes fokus var hva den enkelte selv kan gjøre, og ikke alle de andre. Det er flere måter å takle en vanskelig situasjon på uten at den hjelper en ut av uføret. For dem som har det verst, kan det ende med sykmelding. Hos Stavanger-renovatørene var sykefraværet svært høyt, over 16 prosent høsten 2002 da Anne-Grete kom inn i bildet.

Våge å si fra På første samling tok renovatørene blant annet opp hva slag jobbkultur de hadde, grensesetting, og at ulike mennesker har ulike grenser for hva de synes er akseptabel oppførsel. Neste gang turte flere si fra når noen gikk over streken i en fleip, for eksempel. Etter hvert var det flere som våget å sette grenser og bry seg med hva som skjedde. - Vi hadde fokus på den personlige atferden samtidig som vi forsøkte å få til et miljø med antenner. Det er uhyre viktig å følge med på hva som skjer i miljøet, om noen trekker seg eller holdes utenfor fellesskapet, ikke er med de andre i lunsjen, for eksempel.

Sykefraværet rett ned Skofterød presiserte at arbeidsmiljøet er et lederansvar og ledelsen må ta signalene som kommer om arbeidsmiljøet på alvor. Det skjedde i Stavanger og var medvirkende til at resultatet ble så bra. Resultatet kan blant annet leses direkte i sykefraværstallene som gikk ned jevnt og trutt fra 16,4 prosent høsten 2002 til 4,8 prosent i januar 2004. Nå har fraværet økt litt igjen, noe som både har å gjøre med at det er blitt mindre oppmerksomhet rundt arbeidsmiljøet og at det fortsatt er forhold vi må gjøre noe med, opplyste Kaarvaag. Han fortalte om et miljø med en svært tøff tone i utgangspunktet. Massiv hakking sammen med rå og kollektiv latter blandet med skadefryd når noen tabbet seg ut er borte. Det samme er høylytt kritikk og offentlig gapestokk av medarbeidere fra ledelsens side. I stedet har de fått en langt mer omtenksom samling av medarbeidere som gjør sitt beste for å ta vare på hverandre - i hvert fall stort sett.

Ny runde til høsten Det gjenstår en god del som må tas opp, blant annet er det ansatte som faller utenfor. Ledelsen og de tillitsvalgte har derfor besluttet å videreføre prosessen sammen med Anne-Grete Skofterød til høsten. Kaarvaag har to forklaringer på at mobbing ble et problem på arbeidsplassen hans. Den ene var manglende bevissthet og kunnskap hos ledelse og ansatte. Ingen mobbet bevisst, men en tøff tone med fleiping og erting rettet mot enkelte, fulgt av kollektiv latter fra alle var vanskelig å takle for dem det gikk ut over. - Dessuten er arbeidsforholdene blitt langt hardere de siste årene med mye sterkere konkurranse og fokus på lønnsomhet. Den som ikke klarer å henge med i svingene oppleves som en hemsko for de andre. Det er ikke plass for de trette og slitne. Det bidrar til sviktende omsorg og omtanke og kan gi god grobunn for mobbing. Skylden for det siste må hele samfunnet ta på seg.