Hovedverneombudets oppgaver og rolle
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Tekst: Morten Dahl (2001)
90 prosent av verdens internettbrukere bor i industrilandene, noe som medfører at informasjonsteknologien øker gapet mellom fattig og rik.
Dette slås fast i ILO-rapporten Arbeidsliv i databransjen. Til tross for utviklingsmulighetene i den nye informasjonsteknologien, er fortsatt en tredel av verdens arbeidsstyrke - eller en milliard mennesker undersysselsatte eller arbeidsløse. De aller fleste finner vi i den fattige delen av verden.
USA og Canada har 57 prosent av verdens internettbrukere. Afrika og Midtøsten har kun en prosent. Kun fem prosent av verdens datamaskiner befinner seg i utviklingslandene. Bare på Manhattan i New York er det flere telefonlinjer enn i hele Afrika.
På verdensbasis er de fleste internettbrukerne høyskoleutdannede menn som tjener mer enn gjennomsnittet. Unntaket i den vestlige verden finner vi i Skandinavia og USA, der kjønnsgapet blant internettbrukerne ikke er målbart.
Data og internett er i det store og hele et mannsfenomen. I EU utgjør kvinnene bare 25 prosent av brukerne, mens det tilsvarende tallet for Russland er 19 prosent. I Japan utgjør kvinnene 18 prosent av internettbrukerne, mens i Midtøsten er det bare fire prosent kvinner som benytter seg av dette elektroniske verdensleksikonet.
FN har satt som mål å halvere fattigdommen i verden innen 2015. Dette målet synes å bli vanskelig å nå ikke minst med tanke på den skjeve fordelingen av verdens dataressurser.
Selv i Asia, som for bare et tiår siden ble spådd en eventyrlig økonomisk framgang, er situasjonen ganske nedslående. I verdensdelen er det 20 millioner flere arbeidsløse nå enn før den økonomiske krisen for et par år siden. Det må skapes 500 millioner nye arbeidsplasser i det neste tiåret bare for å hindre en økning i den globale arbeidsløsheten.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?
Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.