Ikke verst å være snekker

Dette er yrkesgrupper som i stor grad selv kan være med på å styre egen arbeidssituasjon, arbeidstempo og delta i beslutningsprosesser som er viktige for eget arbeid. - Vi vet at følelsen av kontroll over egen situasjon gir de ansatte det nødvendige handlingsrommet til å løse utfordringene de står overfor, melder seniorrådgiver Trine Eiken ved Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA). NOA står bak rapportene som er basert på Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø. Når det gjelder psykososiale arbeidsforhold, opplever norske yrkesaktive i større grad enn tidligere å få tilbakemeldinger fra sine overordnede, og flere rapporterer om gode muligheter for å videreutvikle seg rent faglig. Kjemiske og fysiske helseproblemer Kjemiske og fysiske påvirkninger i arbeidsmiljøet er redusert de siste årene. Andelen som er utsatt for støv, gass og damp i arbeidssituasjonen, er halvert fra 1989 til 2006. Det har også vært en nedgang i andelen som arbeider under vanskelige lysforhold, sterk støy og varme. I 2006 rapporterte 28 prosent av de yrkesaktive om dårlig inneklima det meste av arbeidsdagen, mot 34 prosent i 2000. Manuelle, mannsdominerte yrker innefor bygg- og anleggssektoren, på verksteder og i industrien ligger på toppen når det gjelder totalbelastning av kjemiske, fysiske og ergonomiske miljøfaktorer. De psykososiale arbeidsmiljøbelastningene fordeler seg jevnere mellom yrkesgruppene, men forekommer oftest innenfor kvinnedominerte yrker i helsevesenet og tjenesteytende sektor. De tre yrkesgruppene som er mest belastet når alle typer sees under ett, er renholdere, servicepersonell i hotell-, restaurant- og frisørfag, og kokker og kjøkkenassistenter. Helseplagene gjelder særlig muskel- og skjelettsmerter.