Ikke flere egenmeldinger

Det egenmeldte sykefraværet har holdt seg på omtrent samme nivå, det vil si cirka 1 prosent, i over 30 år.

(2005)

Det egenmeldte sykefraværet har holdt seg på omtrent samme nivå, det vil si cirka 1 prosent, i over 30 år. Det viser en gjennomgang av utviklingen av sykefravær før og etter innføringen av dagens sykelønnsordning i 1978. Da ble det bestemt at arbeidstakere skulle få 100 prosent lønn fra første fraværsdag, med visse begrensninger for de høyest lønte. Det er Tidsskrift for Den norske lægeforening som gjengir undersøkelsen i sitt siste nummer. Den viser at sykefraværet som arbeidstakerne selv kan melde direkte til arbeidsgiver uten å gå veien om lege, nesten ikke har forandret seg siden 70-tallet, selv om det legemeldte fraværet har variert mye i perioden. Ut i fra det mener forskerne bak undersøkelsen at det virker dårlig begrunnet å gjeninnføre karensdager ved sykefravær, slik enkelte har foreslått i forbindelse med at det legemeldte sykefraværet har steget. Det legemeldte sykefraværet sank i Norge fra midten av 80-tallet frem til 1994. Da begynte det å øke inntil 2002, deretter flatet det noe ut og ser nå ut til å være på vei nedover igjen. Arbeidsmiljø nr. 3-2005

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Trenger vi egentlig verneombud?

09 juli 2025

Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.

Scroll til toppen