(2005)
Det egenmeldte sykefraværet har holdt seg på omtrent samme nivå, det vil si cirka 1 prosent, i over 30 år. Det viser en gjennomgang av utviklingen av sykefravær før og etter innføringen av dagens sykelønnsordning i 1978. Da ble det bestemt at arbeidstakere skulle få 100 prosent lønn fra første fraværsdag, med visse begrensninger for de høyest lønte. Det er Tidsskrift for Den norske lægeforening som gjengir undersøkelsen i sitt siste nummer. Den viser at sykefraværet som arbeidstakerne selv kan melde direkte til arbeidsgiver uten å gå veien om lege, nesten ikke har forandret seg siden 70-tallet, selv om det legemeldte fraværet har variert mye i perioden. Ut i fra det mener forskerne bak undersøkelsen at det virker dårlig begrunnet å gjeninnføre karensdager ved sykefravær, slik enkelte har foreslått i forbindelse med at det legemeldte sykefraværet har steget. Det legemeldte sykefraværet sank i Norge fra midten av 80-tallet frem til 1994. Da begynte det å øke inntil 2002, deretter flatet det noe ut og ser nå ut til å være på vei nedover igjen. Arbeidsmiljø nr. 3-2005
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?