Tekst: Turid Børtnes (2006)
Både myndigheter og bygg- og anleggsbransjen er enige om at det bør innføres en ordning med ID-kort på arbeidsplassene som et virkemiddel mot sosial dumping. Nå er et forslag til en slik ordning sendt ut på høring.
Bondevikregjeringen vedtok regler om identitetskort og føring av mannskapslister for byggebransjen. Reglene skulle tre i kraft 1. januar 2006. Men bransjen selv advarte mot den foreslåtte ordningen. Fordi det ikke ble stilt krav til utstedelsen av ID-kortene eller utformingen av dem, kunne de tjene som et middel til å legitimere useriøse forhold og sosial dumping. Kortene må blant annet ikke kunne forfalskes og det må være knyttet visse vilkår til utstedelsen. Ordningen ble derfor utsatt av den nye regjeringen.
Stiller krav n arbeidsgruppe, ledet av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, har kommer med et nytt forslag. Arbeidsgruppen vil kreve at arbeidsgiver og arbeidstaker er registrert i lovpålagte offentlige registre for at kortet skal kunne utstedes. Det skal også utarbeides en bransjestandard slik at kortet visuelt vil se likt ut over hele landet for å hindre misbruk og forfalskning. Arbeidsgiverne får plikt til å utstyre arbeidstakerne med ID-kort, men ordningen skal være statlig og hjemlet i en egen forskrift. Selve kortutstedelsen skal utføres av en kortutsteder på vegne av myndighetene og etter anbud.
32 - 40 millioner Kortet skal blant annet inneholde navn, foto, opplysninger om reell arbeidsgiver, eventuell utleiebedrift og gyldighetsperiode. Arbeidsgruppa ønsker også å ha med fødselsdato for å lette en rask og korrekt identifisering av vedkommende som bærer kortet. Det anbefales at unnlatelse av å utstyre arbeidstakerne med ID-kort skal være straffbart. Ordningen er anslått å koste ca 100-120 kr pr ID-kort, det representerer en merutgift på 32 til 40 millioner kroner i 2007. Dette er utgifter næringslivet selv må bære. Høringsfristen gikk ut 15. september 2006.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?