HVORDAN KAN UTLENDINGER KNEKKE KODEN PÅ NORSKE ARBEIDSPLASSER?

- Mange utlendinger kaver for å skjønne kodene på norske arbeidsplasser. Det sier rakettforskeren Julien S. Bourrelle.

-        Mange utlendinger kaver for å skjønne kodene på norske arbeidsplasser. Det sier rakettforskeren Julien S. Bourrelle. På Arbeidsmiljøkongressen skal Bourrelle snakke muntert og inspirerende om norsk kultur, nettverksbygging og sosialisering.

Rakettforskeren Bourrelle er kanadier og kom til Norge for å ta doktorgrad ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).  Mer presist er han utdannet i Astrodynamikk, og har studert i fem land over en tiårsperiode. Norge er det siste landet han har kommet til under denne reisen.

-        Jeg har lært språket og forsøkt å tilpasse meg de ulike skikkene i de forskjellige landene. I Norge har dette vært absolutt vanskeligst. Etter at jeg klarte å skaffe meg gode vennskap og omsider skjønte de lokale normene forstod jeg at det var flere enn meg som slet med kodene. Jeg startet å holde forelesninger og kurs og jeg har skrevet to bøker om hvordan man tilpasser seg nordmenn. Dersom du ønsker å danne nettverk med mennesker fra andre kulturer må du skjønne hvordan de reagerer på handlingene dine, hva du sier, hvordan du beveger deg, hvordan du tilnærmer deg andre mennesker. Alt dette henger sammen, forteller Bourrelle.

Nordmenn er godlynte og imøtekommende, men kan være vanskelige å forstå når man er vant til andre sosiale normer, mener Bourrelle. Han sier nøkkelen er å skjønne at nordmenn er veldig gode til å danne grupper gjennom felles interesser som å gå turer eller drive med den samme idretten. Dette gjenspeiler også hvordan nordmenn oppfører seg på jobb. Å sosialisere med nordmenn handler om å gjøre praktiske ting sammen, hevder han.

Arbeidslivet blir stadig mer internasjonalisert. Det er viktig med kunnskap om og forståelse for andre kulturer for at arbeidsmiljøet skal fungere så bra som mulig. Bourrelle mener man vil nyte bedre av mangfoldet ved å forstå hverandres væremåter. Det handler ikke om å integrere utenlandske arbeidstakere, det handler om å tilrettelegge for at utenlandske arbeidstakere skal kunne,  og skal bli villige til å integrere seg.

Bourrelle ser for seg et arbeidsliv om 20 år som er mer entrepenørbasert, det er mer fleksibelt. Han tror ikke nødvendigvis at den norske modellen er den samme som i dag. Med en høyere grad av utenlandske arbeidstakere vil organiseringen på norske arbeidsplasser være annerledes, mener han.

Hvem er det så som er arbeidslivets superhelt etter Bourrelles syn?

-        Tro på deg selv, ikke tro på andre. Vær din egen inspirasjonskilde. Følg også med på mennesker som evner å utnytte sitt eget potensiale maksimalt, sier han.

Dersom du vil høre mer om hvordan Bourrelle ser på norsk arbeidsliv meld deg på Arbeidsmiljøkongressen her, og møt opp til det inspirerende foredraget hans.

 

Forside-Underside-AMS-Nyhetsbrev

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Trenger vi egentlig verneombud?

09 juli 2025

Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.

Scroll til toppen