Tekst: Mats Løvstad (2010) Yrkesaktive som har mye hudkontakt med vann eller kjemiske stoffer, mangedobler sjansen for å få diverse hudplager.
Det viser en ny rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Yrkesgruppene som selv oppgir å ha høyest andel med hudplager, er ansatte innen matlaging og kjøkkenarbeid, rengjøringspersonell og andre yrkesgrupper som har mye hudkontakt med oljer, rengjørings-, desinfeksjons- og avfettingsmidler.
Fire ganger så vanlig Sammen med Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø- og helse (NOA), har STAMI sett på selvrapporterte arbeidsrelaterte hudplager. Verst er det hos menn som er mye utsatt for mye hudkontakt med oljer, smøremidler og skjærevesker. Her er rapporteringsfrekvensen fire ganger så høy som hos øvrige yrkesaktive. Blant de yrkene som har mye kontakt med vann var rapporteringsfrekvensen tre ganger så høy.
Hyppig vannkontakt På spørsmål om de har hudkontakt med vann flere ganger i timen, en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer, svarte 31 prosent av kvinnene ja mot 13 prosent hos mennene. Den største andelen eksponerte var å finne blant dem som drev med matlaging og kjøkkenarbeid (85 prosent), rengjøringspersonell (79 prosent) samt ansatte i hotell- og restaurantbransjen og frisørbransjen (begge med 77 prosent). På spørsmålene som dreiet seg om hudkontakt med rengjørings-, desinfeksjons-, og avfettingsvæsker tyder resultatene på at kvinner er mer eksponert for rengjørings- og desinfeksjonsmidler beregnet på husholdninger, helsevesen og lignende, mens menn i større grad er utsatt for organiske avfettings- og løsemidler.
Skylder på jobben Blant de i underkant av 10000 yrkesaktive som har blitt intervjuet, oppga 13 prosent (15 prosent kvinner og 12 prosent menn) at de var plaget av eksem, hudkløe eller utslett. Av disse igjen mente 31 prosent at plagene helt eller delvis var forårsaket av sin nåværende jobb. Her stod yrkesgruppen servicepersonell for den høyeste prosenten, hvor nesten åtte av ti av de med hudplager mente at problemene helt eller delvis skyldtes jobben.
Les også om Anita Bjorskau som måtte slutte som frisør på grunn av vannallergi, og som valgte å gå over til renholdsbransjen. Her kan du lese om hvordan det gikk.
Rapporten fra STAMI og NOA baserer seg på data fra Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelse i 2006. Dataene er selvrapporterende fakta.
Kilde: www.stami.no
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?