Høyreekstremt arbeidsliv

(2005)

Det moderne arbeidslivet kan i en del tilfeller være årsaken til høyreekstremisme. Det viser et stort forskningsprosjekt finansiert av EU-kommisjonen og regjeringene i Østerrike og Sveits.

Utgangspunktet for forskningsprosjektet (SIREN) er at tilslutningen til høyrepopulistiske og høyreekstreme partier har økt kraftig de siste tjue årene, samtidig som det i perioden har vært store omstillinger i det europeiske arbeidslivet, skriver ukeavisen Ny Tid. Omstillingene har medført forverrede arbeidsforhold i form av økt arbeidspress i tillegg til at stadig flere frykter å miste jobben sin. Fordi de arbeider i et kunnskapssamfunn, forventer de ikke at arbeidsforholdene skal forverres. Og med mer utrygge jobber og mer tilfeldig tilknytning til arbeidslivet er det vanskeligere å godta at arbeidsvilkårene blir dårligere. Forskerne mener at dette åpner for to veier til høyreekstreme holdninger, en for taperne og en for vinnerne. Vinnerne opplever at arbeidsforholdene er blitt bedre. De identifiserer seg sterkt med virksomheten og mener at de har egenskaper som gjør at de hevder seg svært godt i konkurranse med andre. De mener at det er den sterkeste som overlever, utvikler fordommer mot innvandrere og nasjoner som ikke klarer å hevde seg og ender i høyreekstremisme på det grunnlaget. Taperne opplever forverrede arbeidsforhold, at samfunnet er urettferdig og de føler at jobben deres ikke blir verdsatt etter fortjeneste. De klarer ikke å bedre situasjonen med egne krefter og retter aggresjonen utad, ofte mot innvandrere. Misnøye, sosial utrygghet, arbeidsløshet og økende ulikhet forsterkes ved at årsakene ikke bekjempes mer aktivt fra politisk hold. Da blir veien til en høyrepopulistisk politikk kort. Arbeidsmiljø nr. 5 - 2005