HMS i fiskeflåten

- Det er fortsatt behov for satsing på systematisk sikkerhetsarbeid i fiskeflåten, fastslår Torleif Paasche, fagsjef i Norges Fiskarlag.

Tekst: Grethe Ettung (2010) - Det er fortsatt behov for satsing på systematisk sikkerhetsarbeid i fiskeflåten, fastslår Torleif Paasche, fagsjef i Norges Fiskarlag.

Fiskere er bevisste på forhold knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) om bord. Det viser rapporten HMS i fiskeflåten - Marin verdiskaping, koste hva det koste vil?, utarbeidet av SINTEF Helse. Et hovedpoeng er at sikkerheten må ivaretas også ved høye krav til effektivitet. - Effektivisering betyr gjerne nedbemanning, som igjen medfører økt arbeidsmengde og større ansvar på hver enkelt om bord. Men dette skal ikke gå på bekostning av HMS-arbeidet, fastslår Paasche. Han har deltatt i prosjektet som har vært organisert i et samarbeid mellom Norges Fiskarlag, SINTEF og Gjensidige.

Ledelsen må gå foran

  • Vi anbefaler at mannskapet diskuterer sikkerhetsrisikoen og sammen finner fram til løsninger, sier Paasche. Rapporten har tatt utgangspunkt i fiskernes egne hverdagserfaringer. Det ble gjennomført 13 dybdeintervjuer med et utvalg brukere (rederier, ulike kategorier av yrkesaktive i fiskeflåten, interesse-organisasjoner og myndigheter). Det fiskerne ga høyest prioritet i HMS-arbeidet, var tilstrekkelig tid til opplæring av nyansatte, at ledelsen går foran med gode holdninger til HMS-arbeid, at sikkerheten skal ivaretas selv med høye krav til effektivitet, at lovverket tilpasses fiskeflåten og at redningsutstyret er lett tilgjengelig om bord.

Mangel på et felles arbeidsspråk

Språk, eller mangel på et felles arbeidsspråk, blir sett på som en økende sikkerhetsrisiko. Med en stadig større andel utenlandsk arbeidskraft i fiskeflåten, er det et stort behov for å få oversatt grunnleggende sikkerhetsinformasjon til flere språk. I tilknytning til rapporten om HMS i fiske-flåten, har Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond sammen med Norges Fiskarlag startet et oppfølgingsprosjekt i samarbeid med SINTEF. - Målet er å konsentrere innsatsen om prioriterte, konkrete forslag til helse, arbeidsmiljø og sikkerhetstiltak i fiske-flåten, og sikkerhetsinformasjon på flere språk må prioriteres høyt. Vi er imidlertid avhengige av fortsatt medfinansiering via Fiskeri- og havbruksnæringens forsknings-fond, samt samarbeid med Sjøfarts-direktoratet. Ikke minst må vi i dialog med eierne av fiskeflåten, opplyser Paasche.

HMS-manualer

  • Rapporten påpeker at det mangler konkrete forskriftskrav til innholdet i verneombudsopplæringen, og at det bør lages en egen veiledning for slik opplæring. Er det gjort?
  • Norges Fiskarlag har laget en serie manualer som tar for seg risikoanalyse, opplæring og vernearbeid om bord på fiskefartøy over 15 meter. Vi arbeider også med å få på plass en beredskapsperm til bruk på fartøy under 15 meter. Manualene og permen benyttes i kurssammenheng og i sikkerhetsopplæringen av fiskere, samt av de lokale opplæringskontorene langs kysten. Opplæring av nyansatte viktig for å skape grunnleggende og gode holdninger til sikkerhet. Alle fiskere skal minimum ha gjennomført et 40 timers grunnleggende kurs i sikkerhetsopplæring.

Digitalt transformert og fortsatt den samme

24 november 2025

Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Scroll til toppen