Tekst: Turid Børtnes (2002) Hjemmearbeid skal reguleres av myndighetene. I utgangspunktet er arbeid i private hjem unntatt fra arbeidsmiljølovens bestemmelser, men Arbeids- og administrasjonsdepartementet går inn for at lovens regler skal legges til grunn i en ny forskrift. Det innebærer blant annet skriftlig arbeidsavtale, men noen statlig kontroll i hjemmene er uaktuelt.
Det er EFTAs overvåkingsorgan ESA som har forlangt at norsk virkelighet blir mer i tråd med to EU-direktiver når det gjelder arbeid i private hjem. Direktivene omfatter organisering av arbeidstid og beskyttelse av barn og unge i arbeid. Det er ikke unntak for disse direktivene ved arbeid i private hjem. I tillegg til forskrift for såkalt hjemmearbeid har departementet også laget et utkast til forskrift om husarbeid, tilsyn og pleie i private hjem. Departementet tar utgangspunkt i at hjemmearbeid som oftest gjøres som en del av et ordinært arbeidsforhold. Vanligvis er dette arbeid som kunne vært utført på arbeidsplassen, men arbeidstakeren selv ønsker å kunne gjøre noe av jobben i eget hjem. Årsaken kan være lang reisevei, bedre mulighet til å ta seg av barn eller behov for ro til å gjøre bestemte oppgaver.
Arbeidstiden De fleste arbeidstakerne som blir omfattet av denne forskriften vil bare delvis arbeide i eget hjem. De vil derfor omfattes både av forskriftens regler og arbeidsmiljøloven når det gjelder arbeidstid. De to regelsettene må derfor sees i en sammenheng. Det skal være størst mulig grad av fleksibilitet for hjemmearbeidet, men innenfor arbeidsmiljølovens og EU-direktivets rammer om totalarbeidstid. Den nye forskriften forutsetter at hjemmearbeidet er avtalt som en fast ordning. Den vil ikke omfatte arbeid som leilighetsvis tas med hjem, for eksempel dokumenter som skal leses. Det skal inngås en skriftlig avtale mellom partene i arbeidsforholdet.
Ikke kontroller Myndigheter og arbeidsgivere får ikke adgang til å kontrollere forholdene på hjemmearbeidsplassen uten samtykke av hensyn til privatlivets fred. Det samme gjelder arbeidsmiljøutvalg og verneombud som heller ikke har adgang uten særskilt avtale. Men arbeidstakeren kan spørre verneombud og arbeidsmiljøutvalg om råd og veiledning. Myndighetene forutsetter at det er arbeidstakeren som har den største innflytelsen over det fysiske arbeidsmiljøet hjemme. Departementet har sendt utkastet til ny forskrift på høring med en høringsfrist til 27. mai i år.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?