Heller føre var

Tekst: Mats Løvstad (2010)

Over 1500 tilsyn i 2010 skal minske risikoen for at arbeidstakere blir uføretrygdet grunnet for store belastninger på jobb. 

Det nasjonale prosjektet Føre var, i regi av Arbeidstilsynets (AT), handler i første rekke om å forebygge arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. - Det vi ser på tvers av ulike bransjer er at det blir en god del pålegg til bedrifter på det å kartlegge arbeidsmiljøet, og risikovurdere og utarbeide planer i forhold til å sette inn målrettede tiltak for å tilrettelegge bedre, oppsummerer seniorinspektør Morten Hoel så langt.

Ut 2011 Tilsynskampanjen er delt inn i to faser. Frem til midten av august vil fokuset ligge på bygg og anlegg, verftsbransjen, mekanisk industri og barnehager. Til høsten er det prosessindustrien og hotell- og restaurantbransjen som står for tur. - Utover å kontrollere hva som faktisk blir gjort av forebyggende arbeid, ønsker vi i tillegg å skape økt forståelse og kunnskap om hvordan virksomhetene selv kan gjøre en innsats, sier Hoel. Alle arbeidsgivere skal vurdere risiko for helseskader på arbeidsplassen, og denne vurderingen danner grunnlaget for konkrete tiltak. Organisatoriske, fysiske og mellommenneskelige forhold, som kan utgjøre en risiko for å pådra seg muskel- og skjelettplager, vil bli vurdert. Hoel synes tilsynet så langt har vist at bedriftene er positive, og viser vilje til forandring. - Bedriftene er jo ofte klar over problematikken, og vi forsøker å hjelpe dem et stykke videre. Det å iverksette prosesser der du aktiviserer både vernetjenesten i bedriften og medarbeiderne, slik at du får et samspil, tror jeg er viktig.

Vinn vinn-situasjon Forskning gjort av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Nasjonal overvåkning for helse (NOA) ligger til grunn for at AT nå er godt i gang med en såpass massiv tilsynskampanje. - Forskningen har synliggjort en del risikofaktorer. I tillegg sitter vi med en god del erfaring fra bransjene vi undersøker selv også. Vi prøver å gi veiledning til hvordan bedrifter kan komme seg videre, men selve gjennomføringen av eventuelle pålegg er det bedriften selv som må løse, forklarer Hoel. Seniorinspektøren innrømmer at det kan være en utfordring å få ledere til å se verdien av langsiktig, forebyggende arbeid. - Det å iverksette tiltak kan potensielt koste noe, men da må man huske på det at det man setter inn av tiltak kan være en viktig del av det å forebygge for eksempel fravær. Mindre fravær vil både de ansatte og bedriften tjene på.

Oppfølging neste år Neste år vil AT forsikre seg om at bedrifter følger opp eventuelle pålegg, i tillegg til å gjennføre ytterligere stikkprøver rundt i landet. - Vi prøver å gi overkommelige frister til bedriftene når de skal ha gjennomført påleggene. Det har jo litt med å sette realistiske frister også. Man må tilpasse hva slags kapasitet for eksempel Bedriftshelsetjenesten (BHT) til den enkelte bedrift har. Også direktør Ingrid Finboe Svendsen i AT understreker BHT sentrale rolle. - Risikovurderinger kan være et godt hjelpemiddel til å avdekke, og bidra til å forebygge. Bedriftshelsetjenesten kan dessuten være en nyttig samarbeidspartner for å skape et godt arbeidsmiljø. Alle arbeidsgivere har en plikt til å følge helse-, miljø- og sikkerhetsbestemmelsene, og ha en plan utviklet i samarbeid med arbeidstakerne, minner hun om.

Fakta om muskel- og skjelettplager * Den største enkeltårsak til sykefravær i arbeidslivet. I Norge har 40 % av sykemeldingene en diagnose relatert til muskel- og skjelettplager. * En tredjedel av uføretrygdede har årsak i muskel- og skjelettsykdommer. * I Norge anslås det at om lag 30 % av muske- og skjelettplagene er arbeidsrelaterte. Årsaker kan være at arbeidet er for tungt, ensformig, foregår i uheldige arbeidsstillinger eller varer for lenge. * Risikofaktorene for utvikling av muskel og skjelettplager deles ofte inn i kategoriene fysiske, individuelle og organisatoriske og psykososiale faktorer.

(Kilde: www.arbeidstilsynet.no)