Grove brudd på merkereglene

Absolutt alt personlig verneutstyr som selges skal være såkalt CE-merket og ha bruksanvisning på norsk. Her syndes det grovt, en omfattende nordisk undersøkelse viser at over 40 prosent av slikt utstyr som omsettes i Norge mangler norsk bruksanvisning og 11 prosent har ikke CE-merking i det hele tatt. I de nordiske land sett under ett er forholdene like ille eller verre.

Tekst: Turid Børtnes (2002) Absolutt alt personlig verneutstyr som selges skal være såkalt CE-merket og ha bruksanvisning på norsk. Her syndes det grovt, en omfattende nordisk undersøkelse viser at over 40 prosent av slikt utstyr som omsettes i Norge mangler norsk bruksanvisning og 11 prosent har ikke CE-merking i det hele tatt. I de nordiske land sett under ett er forholdene like ille eller verre.

Det betyr at arbeidstakerne kan risikere å få produkter som skal beskytte mot for eksempel giftige gasser, fallskader og støy som ikke holder mål og at det ikke er mulig for brukeren å sette seg inn i hvordan verneutstyret skal brukes og behandles. - CE-merking innebærer at produktet oppfyller det europeiske regelverket som produktet omfattes av, det vil si at det oppfyller alle relevante krav til blant annet konstruksjon, tilvirking og testing, sier seksjonssjef Jens Brynestad i Direktoratet for arbeidstilsynet (DAT). Han er medlem av den nordiske prosjektgruppen som organiserer markedskontroller av personlig verneutstyr i Norden.

Øke kunnskapsnivået Brynestad opplyser at det nordiske samarbeidet om markedskontroll i stor utstrekning går ut på å heve kunnskapsnivået i omsetningsleddet, særlig når det gjelder regelverket og realkompetanse om bruksområdet. Det er spesielt viktig ved salg av produkter som må benyttes korrekt, for eksempel åndedrettsvern. Forhandlerne sitter i en nøkkelrolle når det gjelder å informere brukerne om riktig bruk av utstyret og de regler som finnes på området. Kontrollen retter seg særlig mot slike som ikke er spesialforretninger for verneutstyr, men byggevarehus, jernvarehandlere og andre som også selger slikt utstyr. Medlemmene i den nordiske prosjektgruppen er enige om at det behøves jevnlige kontroller på området. I år skal det gjennomføres en tilsvarende markedskontroll som spesielt skal konsentreres om dykkerutstyr og tilsvarende.

Store mangler Rapporten fra den nordiske markedskontrollen viser at det særlig er vernehansker og vernebriller samt hørselsvern som både mangler bruksanvisning på det enkelte lands eget språk og ofte mangler CE-merking. Men selv så avgjørende verneutstyr som åndedrettsvern mangler CE-merking på nesten 10 prosent av de undersøkte produktene og skikkelig bruksanvisning på eget språk i fire av ti tilfeller. I Norge er det særlig beskyttelsesklær og hørselsvern som selges uten at produktene er CE-merket og dermed kan gi brukeren trygghet for at de gir den beskyttelsen de skal. Vernebriller og -hansker har i liten utstrekning norsk bruksanvisning, for vernehanskenes vedkommende mangler over 70 prosent av de kontrollerte hanskene norsk bruksanvisning. Dermed er det heller ikke mulig for brukerne å vite hvilke skadelige stoffer hanskene beskytter mot, og ikke minst i hvilke tilfeller de ikke gir noen beskyttelse. Kontrollen viser også at det norske markedet består av mange leverandører for de ulike produkttypene og mange ulike salgssteder.

EUs regelverk Det er EUs eget regelverk på området som krever at medlemslandene samt EØS-landene selv kontrollerer at CE-merkingen ikke misbrukes, og at produkter som omfattes av direktivet ikke slippes ut på markedet eller tas i bruk dersom de innebærer en risiko for sikkerheten. I de nordiske landene er det arbeidsmiljømyndighetene som har ansvar for markedsovervåkingen av personlig verneutstyr som benyttes i arbeidslivet. Den nordiske kontrollgruppen er sammensatt av representanter fra de nordiske arbeidsmiljømyndighetene. De startet arbeidet i 1999 med en omfattende kontroll i 2000. Deres konklusjon etter den første kontrollen er at det er helt nødvendig å følge opp arbeidet med jevnlige kontroller.

Digitalt transformert og fortsatt den samme

24 november 2025

Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Scroll til toppen