Grensesprengende kommunikasjon

Tekst: Grethe Ettung (2007)

- Det tar tid å sette seg inn i et annet lands kultur, det bør bedrifter og virksomheter ta på alvor, sier Knut Aukrust, professor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS), Universitetet i Oslo. 

• Når nordmenn skal gjøre forretninger i et annet land, tenker vi gjerne at det holder med vanlig skikk og bruk, og det å vise respekt, men kunnskap og holdninger er viktigere, hevder Knut Aukrust. På IKOS holder de kurs for virksomheter som har, eller ønsker å opprette, forbindelser i utlandet. - Da vi inngikk en samarbeidsavtale med Forsvaret, fikk vi kort og godt i oppgave å sørge for at de ikke dummet seg ut når de var på utenlandske oppdrag. Vi valgte å konsentrerte oss om områdekunnskap, historie og den politiske og religiøse samtida. Aukrust understreker at det å ha en viss forståelse for hvordan dem du skal møte tenker, og hva som preger deres liv når det gjelder tro og oppfatning av hva som er rett og galt, er grunnleggende. - Det utfordrer oss til å tenke over hva som kjennetegner vår egen kultur og våre liv. En forutsetning for å forstå andres kultur, er å forstå sin egen.

Ikke gå på akkord Aukrust presiserer at vi må ha tyngdepunktet i vår egen virkelighet. Vi må unngå doble standarder i forhold til miljø, korrupsjon, arbeiderrettigheter og demokratiske rettigheter. Dersom det ikke er mulig å følge norsk og internasjonal lov eller selskapenes egne etiske regelverk på disse områdene, bør selskapene la være å engasjere seg, eller trekke seg ut. - Bryter deres standarder med våre, må vi forholde oss til våre egne. Hvis ikke, går vi på akkord med oss selv og det vi oppfatter som rett og riktig, poengterer han. Nordmenn vil gjerne komme raskt til saken når det gjelder forretninger, mens de kanskje burde ha innledet forhandlingene med et samlende måltid, hvor partene kunne by litt på seg selv. - Et måltidsfellesskap er en nyttig nøkkel til kulturell forståelse og brobygging. Har man delt et måltid, kan man også gjøre forretninger og handle sammen, sier Aukrust.

Rappere med slips I Nordic House i Beijing, i Kina, har et knippe norske forretningsfolk satset på kontorfellesskap og det å lære av hverandres feil og vurderinger. - Det er sikkert vel og bra, vi kan lære mye av andres erfaringer, men må også sette av tid til selv å erfare og lære, fastslår Aukrust. For å få mer inngående kjennskap til et lands kultur, kan litteratur være et godt alternativ. - Forfattere har ofte en egen sensitivitet som gjør at de kan tolke strømninger og gi noe tilbake til leseren, påpeker Aukrust. Investerer du i tillegg tid til å lære litt av språket, er det et tegn på respekt. Når det gjelder kleskoder, er det ingen grunn til å kle seg utfordrende, men vi trenger heller ikke bli som kameloner og ta etter i alt. - I Iran er det ikke vanlig å benytte slips, men jeg synes at i slike tilfeller bør vi kunne følge vår egen kode. Aukrust har for øvrig forsket litt på rap- og hip-hop-kulturer, og kan fortelle at i Iran går de som tilhører disse grupperingene med slips!

Innlevelse og respekt God kommunikasjon krever innlevelse, forståelse og respekt for andres kultur, religion og livssyn. En suksessfaktor for en bedrift er når de ansatte har trygghet i egen kultur og i den de skal besøke. - Visste du forresten at dersom du kommer inn på en buss i Kina, og det sitter èn person der, skal du sette deg ved siden av og konversere vedkommende, spør Aukrust. En handling som nok virker noe uvanlig for de fleste nordmenn. - Jeg tror vi nordmenn har hatt en noe infantil opplevelse av verden, hevder Aukrust, men at det er i ferd med å endre seg. Et globalisert næringsliv byr på mange utfordringer, og dem må vi ta på alvor.