Godt arbeidsmiljø mot helseplager

Tekst: Helge Fagerlie Nilsen (2002) Sammenhengen mellom et systematisk helse-, miljø- og sikkerhets-arbeid (HMS) i bedriftene og hvordan arbeidstakerne opplever det psykososiale arbeidsmiljøet er trolig viktigere enn mange tror. For å forebygge muskel- og skjelettplager blant arbeidstakere er det helt nødvendig å fokusere både på fysiske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer samtidig, og jobbe mer med slike fellestiltak.

• Det er helt klart at forholdet mellom HMS og det psykososiale arbeidsforholdet påvirker den enkelte ansatte. Et godt sosialt miljø med muligheter for å kontrollere egne arbeidsoppgaver er svært viktig i arbeidet med å forebygge helseskadelige arbeidsoperasjoner. Fornøyde ansatte trekkes lettere med i HMS-arbeidet. Det er gjort studier av hvordan systematisk HMS-arbeid (internkontroll) virker på et organisasjonsnivå. Dessverre er det tidligere ikke gjort egne studier som ser på hvordan den enkeltes arbeidstaker sin opplevelse av arbeidsmiljøet påvirkes, sier dr.philos Steffen Torp til Arbeidsmiljø. Muskel- og skjelettplager er svært vanlig blant norske arbeidstakere. Disse reduserer mange menneskers arbeidskapasitet og livskvalitet, og er svært kostbare for samfunn og bedrifter. Dette er blant de plager som forårsaker flest langtidssykemeldinger i Norge. I sin avhandling for graden dr.philos, avlagt i vinter, viser han at arbeidstakere i bedrifter med godt systematisk HMS-arbeid var mer fornøyde med arbeidsmiljøet, rapporterte mindre muskel- og skjelettplager og deltok mer i forebyggende helsearbeid enn arbeidstakere i bedrifter der man i liten grad drev et systematisk HMS-arbeid.

Praktisk innfallsvinkel Forskeren er utdannet fysioterapeut, og har også hovedfag i psykologi. Han sier videre at det er et stort tankekors at slik forskning ikke er prioritert, og at det er grunnen til at han sjøl ønsker å jobbe mer med slike spørsmål. I avhandlingen var dette et tema. I tillegg omhandler avhandlingen sammenhenger mellom psykososiale faktorer på arbeidsplassen og muskel- og skjelettplager, samt om slike faktorer kan påvirke arbeidstakeres mestring av fysiske belastninger når de har smerter i muskler og ledd. Steffen Torp har i mange år arbeidet som bedriftsfysioterapeut der hovedarbeidsoppgaven har vært å hjelpe bedrifter til å forebygge muskel-skjelettplager gjennom bl.a. å etablere rutiner for systematisk HMS-arbeid. Torp arbeider nå ved HENÆR-senteret, Høgskolen i Vestfold. Prosjektet er gjennomført ved Seksjon for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen, og har tatt utgangspunkt i det praktiske forebyggende og helsefremmende arbeidet. Arbeidet med avhandlingen har vært finansert av NHOs arbeidsmiljøfond. I doktorarbeidet inngår to undersøkelser blant arbeidstakere i norske bilverksteder. Med et par års mellomrom ble det foretatt nøye målinger, og i tillegg gjennomførte han en spørreundersøkelse i 311 bilverksteder. Denne omfattet nesten 2.200 personer Spørreskjemaet tok blant annet for seg fysiske, sosiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer. Videre ville han kartlegge systematisk HMS-arbeid og forekomst av muskel- og skjelettplager. En kartlegging av mestring av fysiske belastninger ved smerter i muskler og ledd inngår også i avhandlingen.

Støtte og kontroll Kartleggingen viser at mange ansatte rapporterte at de ofte var plaget med smerter i muskler og ledd. Arbeidstakere med et godt psykososialt arbeidsmiljø rapporterte mindre muskel- og skjelettplager enn de med et tilsvarende dårlig arbeidsmiljø. Av størst betydning for god helse var å ha høy grad av kontroll over egen arbeidssituasjon og god støtte fra ledelsen. Ansatte med god sosial støtte og god kontroll over eget arbeid var også flinkere til å mestre fysiske belastninger mens de hadde smerter i muskler og ledd. For å mestre dette benyttet de for eksempel løftehjelpemiddel, eller ba om hjelp fra kolleger. De var også flinkere til å fremme arbeidsmiljøsaker overfor ledelsen enn arbeidstakere i bedrifter der man i liten grad drev et systematisk HMS-arbeid. Han mener avhandlingen dokumenterer at arbeidstakerne gjør mye for å forbedre arbeidsmiljøet og tar bedre vare på egen helse når de har stor frihet til selv å bestemme hvordan tingene bør gjøres. Hvis det psykososiale arbeidsmiljøet er godt fungerer alt dette mye bedre på alle plan, og det er lettere å endre uheldig adferd relatert til helse. - " Alle " sier at dette er en selvfølge, men virkeligheten er ikke slik. Mange ledere tar dessverre ikke dette på alvor. Mine funn kan trolig overføres til en rekke andre bransjer med arbeidstakere som har fysisk tunge arbeidsoperasjoner, som for eksempel byggeindustrien. Åtte av ti ansatte oppgir at de har ulike plager, og det er mye. Det er ekstra skummelt at disse arbeidstakerne er relativt unge, mener Steffen Torp.