(2005)
Tilretteleggingsplikten: - Arbeidsgiver har hovedansvaret for tilrettelegging på arbeidsplassen. - Plikten gjelder arbeidstakere med varig eller midlertidig nedsatt funksjonsevne uansett årsak. - Så langt det er mulig skal det iverksettes de nødvendige tiltak for at arbeidstakeren skal få eller beholde høvelig arbeid (fortrinnsvis sitt vanlige arbeid). - Det kreves mer av en stor bedrift enn en liten. Momenter som teller er virksomhetens art, størrelse, økonomi og arbeidstakers forhold. Det kreves ikke at det opprettes nye stillinger. - Tilretteleggingen kan innebære forhold ved arbeidsoppgavene, tekniske hjelpemidler, arbeidstid, endringer på arbeidsplassen, opplæring eller omskolering og omplassering. - Gradert sykmelding skal alltid brukes hvis den sykmeldte kan utføre noen av sine vanlige arbeidsoppgaver, ellers brukes aktiv sykmelding. Tilretteleggingsansvaret gjelder under hele arbeidsforholdet, også under attføring eller medisinsk rehabilitering. Ved forespørsel fra trygdekontoret plikter arbeidsgiver å utlevere oppfølgingsplan for den ansatte. Arbeidsmiljø nr. 4-2005
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?