go-go-gorilla

Å skrive bok om en gorilla på en basketballbane er kanskje noe søkt. Filosof Øyvind Kvalnes (45) syntes imidlertid det var en fornøyelse.

Tekst: Grethe Ettung (2009)

 

Å skrive bok om en gorilla på en basketballbane er kanskje noe søkt. Filosof Øyvind Kvalnes (45) syntes imidlertid det var en fornøyelse.

Over restaurant Bombay Dabar rager en irrgrønn plastpalme med selvlysende røde kokosnøtter. Adventstjerna i nabohuset har gitt opp konkurransen. Palmen gjør imidlertid Fredensborgveien 24 lett å finne i desembermørket. Midt i klyngen av hus som sogner til denne adressen, finner vi Humanistisk Akademi. Vi skal på filosof-besøk.

Platon og Vålerenga

Ingen flagrende kjortler er å se, men så er det vel heller ikke gevantene antikkens store tenkere beundres for. Om Platon og Aristoteles hadde latt seg friste av Vålerenga-effekter er ikke godt å si, Kvalnes derimot ...

  • Jeg er nummer 1443 i klanen, utbasunerer han, ikke lite stolt. Når "Vål'enga, du er min rellion, en av en million, stolt gammal tradisjon", runger utover Ullevaal Stadion, stemmer Kvalnes i, men å la fotballen nå de himmelske høyder blir kanskje å trekke det vel langt. Filosofien derimot, med sine eksistensielle spørsmål, gjorde sitt til at Kvalnes og kollega Einar Øverenget, dannet Humanistisk Akademi i år 2000, hele 2338 år etter at Platon grunnla sitt akademi i Athen.

  • Vi opplevde at filosofi var blitt et lukket fag, derfor ville vi gjøre som Sokrates: stille utfordrende spørsmål og invitere til refleksjon, opplyser Kvalnes. Og her er det gorillaen kommer inn i bildet.

Gorilla på banen

Når Kvalnes er ute på oppdrag, viser han gjerne en liten filmsnutt med noen ungdommer som spiller basketball. Tilskuerne får i oppdrag å telle antall pasninger. Midt i filmen, som varer et halvt minutt, dukker et menneske i gorilladrakt opp. Gorillaen spaserer over banen, slår seg for brystet og forsvinner. I etterkant viser det seg at svært få, om noen, registrer gorillaen. De har vært så opptatt av å telle pasninger at de har vært blinde for alt annet. Når filmen vises på nytt, og alle får med seg gorillaens entre og sorti, er det mange som nekter å tro at den var med første gang de fikk se filmen. Vi vil helst tro at vi har full oversikt over ting som foregår rundt oss, men vi kan være så konsentrerte om egne arbeidsoppgaver at vi blir blinde for omverdenen. Derfor utløser gorillaen både sinne og aggresjon hos enkelte når de blir oppmerksomme på egne begrensninger, mens flertallet opplever økt selvinnsikt og selvutvikling.

  • Noen ganger må vi ha noen til å peke på gorillaen for oss, noen som har mot til å si ifra, fastslår Kvalnes. Slikt blir det bok av.

Sokrates` blikk

Når snøfillene danser gjennom lufta, og julefreden senker seg, eller når sola virkelig tar tak i sommerferien, setter Kvalnes seg ned og blir forfatter. Han vet å utnytte de rolige periodene. I boka Se gorillaen! Etikk i arbeid, utgjør "Det Sokratiske blikket" en viktig del. Sokrates formante sine samtidige om jevnlig å stoppe opp og tenke igjennom sine handlinger, og konsekvensene av dem. Ute på sykkeltur opplevde Kvalnes å få ufrivillig nærkontakt med asfalten. Flere så hva som skjedde, men ingen tilbød seg å hjelpe. Forsøk i tilknytning til den såkalte tilskuereffekten viser at dess flere som observerer hva som skjer, jo færre er det som er villige til å gripe inn. Ansvaret pulveriseres

  • Skal du ha håp om å få hjelp, må du henvende deg direkte til en enkelt person, hevder Kvalnes. Han legger til at kjennskap til tilskuereffekten, er i seg selv nok til at den svekkes hos folk. Godt er det. Han trekker en sammenligning til arbeidsplasser med såkalt brikke-kultur. De ansatte lar seg flytte rundt på brettet, og blir stående tafatte og se på når noe uventet skjer. Kvalnes tror imidlertid mange ledere må forberede seg på medarbeidere som tar initiativ og viser ansvar, de såkalte aktørene.

Sokratisk ledelse

Trener Marit Breivik og håndballjentene dyrker aktørkulturen. Kvalnes mener mye av suksessen til laget skyldes nettopp dette.

  • Spillere som er aktører støtter hverandre og tar ansvar. De danner nye kombinasjoner, foretar nye trekk og kan på den måten overrumple motstanderne. Breivik er i stor grad en sokratiker, en som får fram ressursene hos jentene, og overlater hovedrollen til dem. I tillegg praktiserer hun 6 til 1-regelen når det gjelder ris og ros. Får ei av jentene èn kritisk tilbakemelding, skal den oppveies med seks rosende. Vi er ofte for gjerrige med å gi hverandre ros. Det er lettere å påpeke det negative. Samtidig er det viktig å skape en kultur som gjør folk trygge nok til å påpeke feil, være kritiske og ta opp ømtålige temaer.

  • Meningsutvekslinger skaper utvikling. I tillegg er det nyttig å sette av tid til sokratisk refleksjon, ta et skritt tilbake og betrakte det en holder på med til daglig. Kanskje oppdager du en gorilla.

Dyster tristesse

Interessen for gorillaer til tross, det var ikke rockebandet Go-Go Gorilla Kvalnes frekventerte i unge år, men Fra Lippo Lippi, Nesodden-bandet som gikk for å være Norges fremste eksponent for sky melankoli og dyster tristesse. Deres største hit: "Shouldn't Have To Be Like That", er det Kvalnes og Rune Kristoffersen som har signert.

  • Veldig morsomt å tenke på at den spilles rundt om i Europa fremdeles, 23 år etter utgivelsen, smiler Kvalnes. Men noen musikalsk karriere utover dette, lover han definitivt ikke. Det får holde at døtrene på ni og tretten år er dyktige på henholdsvis althorn og piano, ytrer den stolte far. Han trekker fram samværet med familien som den største energikilden. Og han trenger påfyll, det er nemlig ikke alle arbeidsoppdrag som er like enkle.

  • Dersom jeg har med en tung forsamling å gjøre, og sjøl må trekke hele tida, kan det oppleves energitappende, innrømmer han. Men som den ihuga fotballentusiasten han er, hjelper det å benytte fotball-lignelser når innfløkte filosofiske og etiske begreper skal læres bort, til tross for en viss motstand hos enkelte kvinnelige deltakere.

  • Det var ei som lurte på hvorfor jeg ikke kunne bruke kor som eksempel i stedet!

Hint og håp

Alle vet vi at kvinner og menn har en tendens til å oppleve kommunikasjon ulikt. Menn kaller gjerne en spade for en spade, mens kvinner ofte tilslører hva de egentlig mener å si, noe Kvalnes kaller for hint og håp-begrepet.

  • Når det fungerer, er det veldig elegant, samtidig som det kan være en farlig kommunikasjonsform dersom mottaker ikke oppfatter meldingen. Kvalnes opplyser at blant annet innen luftfart trener man bevisst på å unngå hint og håp. For øvrig er det ikke kun kvinner som utøver denne kunsten. Tilbake til Vålenga og den gangen man i større grad gikk for å høre dem, framfor å se dem. Terje "Hengern" Hellerud var misfornøyd med dommeren, og kommenterte tørt: "Det var en kjempefin kamp dommer, synd du ikke så`n!"

Filosofisk førstehjelp

Kvalnes håper boka han har skrevet om etikk og arbeid, vil fungere som en verktøykasse, en form for filosofisk førstehjelp i arbeidslivet. Selv slapper han gjerne av med bøker, og høsten som var sto Litteratursymposium i Odda høyt på agendaen. Symposiet bød på sterke forfatternavn og gode debatter. Selv satt Kvalnes i et panel sammen med forfatterne Dag Solstad, Frode Grytten og Kjartan Fløgstad, og temaet, det var fotball! Da vil vi tro gildet var fullkomment for Kvalnes sin del.

På spørsmål om han har et motto eller en tese som betyr noe for han, svarer han prompte: - Det må være "Carpe diem". Forklaringen kommer i samme åndedrag:   - Det er navnet på Vålerengas cupfinale-DVD anno 2008!

Emosjonelt arbeid – vi inviterer til foredrag på Verdens arbeidsmiljødag

13 mars 2025

Det er mange arbeidsplasser som står i situasjoner som kan oppleves som emosjonelt og relasjonelt belastende. Det betyr ikke at vi nødvendigvis kan fjerne eksponeringsfaktoren, men bedrifter må jobbe organisatorisk på en slik måte at ansatte ikke blir syke av det. Vi inviterer til foredrag om emosjonelt arbeid på Verdens arbeidsmiljødag 28. april.

Roller spiller en rolle

06 februar 2025

Kan manglende evne til å skille rolle og person velte fremtiden? Ikea-dommen understreker verneombudets rett til å ytre seg kritisk i kraft av rollen, uten å risikere represalier skriver seniorrådgiver Øystein Grytøyr i denne kronikken. Kronikken ble først publisert i HMS-magasinet.

Scroll til toppen