Tekst: Turid Børtnes (2000)
Etter at eventuelle skadevirkninger ved hyppig bruk av mobiltelefon har vært i fokus lenge, har enkelte land begynt å rette oppmerksomheten mot mobilmastene, eller basestasjonene som de også kalles. I England anbefaler en forskergruppe at strålingen fra slike master ikke rettes mot skoler og barnehager.
Strålingen fra en mobilmast eller basestasjon er langt svakere enn den strålingen brukere av mobiltelefoner utsettes for, med mindre vedkommende befinner seg kloss ved selve senderen. Siden slike master er mange meter høye eller plassert på en høy bygning eller tilsvarende, er det lite sannsynlig at noen skal komme helt nær dem.
Bakgrunnen for anbefalingen fra den engelske forskergruppa er en føre-var holdning, opplyser Oftedal. Det er som sagt ikke frembrakt bevis for at slik stråling kan føre til sykdom. Men fordi barn er individer under utvikling, er de mer følsomme for skader av visse slag. Og dersom eventuelle påvirkninger akkumuleres over tid, er de mer utsatte enn voksne på grunn av tidsaspektet. Dette er bakgrunnen for at det anbefales at hovedstråling ikke rettes mot områder der barn oppholder seg i lengre tid. Bak basestasjonen er strålingen svært liten.
Oftedal og andre forskere med henne etterlyser mer forskning på området før det skal trekkes sikre konklusjoner. Noen forsøk indikerer at de elektriske signalene fra hjernen som måles ved EEG, påvirkes av de radiofrekvente feltene fra mobiltelefonen, men det er ingen grunn til å tro at de registrerte endringene gjenspeiler skadevirkninger. Den epidemiologiske undersøkelsen viser at en del mennesker opplever hodepine, svimmelhet, varmefølelse og andre lignende plager ved bruk av mobiltelefon. Disse plagene var vanligere blant dem som brukte telefonen mye, sammenlignet med dem som brukte den lite.
Eventuelle skader ved bruk av mobiltelefoner eller stråling fra basestasjoner har vært mye mer i fokus i andre land enn Norge, blant annet i England og Sverige. I Norge har det foreløpig ikke vært forsket på eventuelle skader eller plager knyttet til basestasjoner.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?