Tekst: Turid Børtnes (2007)
Hva vi gjør på fritiden er viktigere for sykefraværet enn hvordan vi har det på jobben. Det er noen av konklusjonene i forskningsarbeidet til forsker Karen M. Olsen ved SNF, Norges Handelshøyskole.
Karen M. Olsen har sett på fravær og nærvær i norsk arbeidsliv, særlig sammenhengen mellom forhold på arbeidsplassen og sykefravær. Hun har bygget undersøkelsen på data om sykefravær, yrke og arbeidsforhold fra levekårsundersøkelsen 2003.
Ingen entydig sammenheng Forskningen til Olsen rokker ganske kraftig ved den rådende oppfatning om norsk arbeidsliv: Bare vi får det bra nok på jobb, vil sykefraværet gå kraftig ned. Under halvparten av dem som er sykmeldt fra arbeidsplassen i mer enn 14 dager, har helseplager som har sammenheng med forhold i jobben. Andre forhold spiller større rolle, for eksempel livsstil, hva vi gjør i fritiden og gener. - Det er jo kjent fra mange andre undersøkelser at den sosioøkonomiske bakgrunnen spiller en stor rolle for helsen, sier Karen M. Olsen. Jo bedre bakgrunn vi har på dette området, jo bedre vil helsen være. 18 prosent av norske arbeidstakere hadde et sykefravær på mer enn 14 dager i løpet av ett år. Jobbforhold spilte en rolle for fraværet for bare 46 prosent av disse arbeidstakerne. Langt flere kvinner enn menn er borte fra jobben på grunn av forhold som ikke er arbeidsrelaterte, det skyldes i stor grad forhold rundt graviditet.
Store belastninger Arbeidstakere med høyere utdannelse har lavere sykefravær enn dem med lavere, og en større andel av fraværet deres er ikke knyttet til arbeidet. Dette forklarer Karen M. Olsen med at denne gruppen vanligvis har færre fysiske belastninger i arbeidsforholdet som kan medføre helseskader, og de har en type jobb som de kan utføre selv om de har en fysisk lidelse. En forstuet fot, for eksempel, spiller liten rolle når en sitter foran en datamaskin, men den vil gjøre det umulig å drive med rengjøring eller jobbe som hjemmehjelper.
Ikke helt realistisk Forskeren tror at det kan være fornuftig å se mer realistisk på sammenhengen mellom yrke og sykefravær og sette inn tiltakene der de kan ha en effekt. I yrker med harde belastninger, slik som tunge løft og ensidig gjentatte bevegelser, vil man kunne finne en sammenheng mellom sykefravær og jobb. Her vil det kunne være mulig å få ned fraværet med de riktige tiltakene. Mens det i de fleste andre jobber vil være helt andre forhold som avgjør om fraværet er høyt eller lavt, selv om organisatoriske og psykososiale forhold, blant annet forhold mellom ledelse og ansatte, vil spille en viss rolle på de aller fleste arbeidsplasser.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?