Fra skinn til bambus

Tekst: Grethe Ettung (2010)

- Vernehansker produsert av bambusfiber er det nyeste på markedet, forteller Håvard Kottum, salgssjef hos Granberg AS.

Vestlandsbedriften er landets største leverandør av hansker til industri og helse. På årsbasis selger bedriften nærmere fem millioner par hansker. Det være seg vernehansker mot kjemikalier og mikroorganismer, mot kulde, stråling og radioaktive forbindelser. Videre finner vi vernehansker mot vibrasjon og elektriske farer.

Miljøhansker

• Vi satser på bambus fordi det er miljøvennlig, hevder Kottum. Han viser til at bambus er en hurtigvoksende tresort, og i den forstand en fornybar ressurs. Og hanskene, de er hundre prosent biologisk nedbrytbare.
• Hanskene består av 95 prosent bambus og fem prosent latex. Som hanskemateriale gir bambusen ekstrem komfort og mykhet, og den har gode pusteegenskaper i forhold til bomull og andre syntetiske materialer, fastslår Kottum. I tillegg er hanskene naturlig antibakterielle ved hjelp av innebygget "Bamboo Kun", et virkestoff som bare finnes i bambusfiber. Hanskene absorberer også fuktighet, og har naturlig innebygget UV-beskyttelse. Men inntil videre er det de tradisjonelle monteringshanskene av skinn som er mest populære. Kottum påpeker at skinn er sterkt, formbart og smidig.
• Skinn har dessuten evnen til å absorbere fuktighet, noe som gjør at en skinnhanske nesten alltid kjennes tørr og behagelig.

Materialtesting

• For å få en tilfredsstillende arbeidshanske, er det nødvendig å kjenne til hanskenes begrensninger, poengterer Kottum. Materialet hanskene er laget av er grunnleggende for om hanskene gir den forventede beskyttelsen. Derfor vil resultatene fra materialtesting være den viktigste faktoren for å velge riktig hanske. Hanskene måles ut fra følgende egenskaper: Degradering - tegn på degradering er for eksempel at hanskeoverflaten sveller opp eller skrumper, blir hardere eller mykere, misfarges, sprekker eller blir ru eller gummi-aktig når hansken kommer i kontakt med kjemikalier. Permeasjonshastighet - uttrykker hvor fort et kjemikalie trenger gjennom hanske-materialet. Gjennombruddstid - er tiden det tar fra et kjemikalie kommer i kontakt med hanskens overflate til det kan observeres på innsiden av hansken. Produsenten vil klassifisere materialet avhengig av graden av degradering, permeasjonshastighet og gjennombruddstid.

Risikonivåer

• Jo høyere risiko vernehanskene skal beskytte mot, jo mer omfattende sertifiseringsprosedyrer er nødvendig, påpeker Kottum. For å få riktig hanske med tanke på risikonivå har EU utarbeidet et direktiv, som inneholder tre kategorier med henvisning til graden av risiko hanskene er ment å beskytte mot. I kategori 1 finner vi vernehansker som benyttes ved minimal risiko, som for eksempel vaktmesterhansker. Kategori 2 dekker hansker som skal beskytte mot middels risiko, det vil si beskyttelse mot kutt, gjennomhulling og slitasje. Disse hanskene skal dessuten være påført piktogram som illustrerer beskyttelsesfunksjonen. Kategori 3 definerer hansker som skal beskytte mot høy risiko, for eksempel ekstrem varme over 100°C, ekstrem kulde, elektriske farer, kjemikalier og ionizing stråling. Hanskene i de tre kategoriene skal være CE-merket, men for gruppe 2 og 3 må hanskene i tillegg forelegges et akkreditert testlaboratorium for testing, før de kan bli CE-merket. Merket er fabrikantens garanti for at alle direktiver som har med sikkerhet å gjøre, er oppfylt.

EN-standard

Eksiterende EN-standarder (Europeisk Standard) inneholder krav om hvordan produktet skal være merket i tillegg til CE-merkingen. EN 420 inneholder basiskrav for vernehansker. Produsenter og distributører har ansvaret for å informere brukerne om tall på EN-standard, betydningen av symboler og merking på hansken, hvordan hansken skal benyttes og hvilke stoffer som kan føre til allergi. Arbeidsgiver må sørge for at arbeids-takerne er informerte om risikoen og bruken av personlig verneutstyr. Produsentens brukerinformasjon skal være lett tilgjengelig for arbeidstakerne. Det skal utarbeides rutiner for oppbevaring, vedlikehold, reparasjon og utskifting av personlig verneutstyr. Riktig bruk og behandling av det personlige verneutstyret minsker faren for svekkelse av verne-effekten, og dermed skader på liv og helse hos arbeidstakerne.