Tekst: Turid Børtnes (2006)
Årlig dør det dobbelt så mange ved selvmord her i landet som i bilulykker. Det viser seg at selvmordsrisikoen er større i enkelte yrkesgrupper, særlig de som er utsatt for store følelsesmessige påkjenninger.
Nå skal Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) holde kurs i hvordan arbeidsgivere, kolleger, helsepersonell og andre fagfolk skal kunne hjelpe ved akutt selvmordsfare. Kurset, som arrangeres i samarbeid med VIVAT, holdes i slutten av oktober. Svært mange av de som begår selvmord er i yrkesaktiv alder. - Utsatte yrkesgrupper er blant annet leger, sykepleiere, skogsarbeidere og politifolk, opplyser overlege Ingrid Sivesind Mehlum ved STAMI.
Følelsesmessige belastninger - Det er flere årsaker til dette, særlig tror vi at arbeidsforhold som medfører psykiske belastninger spiller en rolle. Eksempler på dette kan være tungt ansvar, vanskelige konflikter, stadige omstillinger, stress og sterke følelsesmessige påkjenninger og arbeid hvor en må forholde seg til menneskelig lidelse. Yrker der en jobber alene hele uka, slik som skogsarbeidere ofte gjør, kan også være utsatt. Skal selvmordstanker og selvmordsatferd oppdages og forhindres, er kunnskap om forebygging avgjørende.
Arbeidsplassen viktig Arbeidsplassen er en viktig arena i den sammenheng, dårlige arbeidsforhold, for eksempel mobbing, øker faren for selvmord. Samtidig er dette et sted hvor store personlige problemer kan bli synlige for omverdenen, fordi arbeidsplassen stiller krav til den enkelte arbeidsevne og tilstedeværelse. Personer som har ansvar for personalsaker, HMS-arbeid og tillitsmannsapparatet vil kunne oppdage at noen av de ansatte sliter med problemer. Høstens kurs er beregnet på disse gruppene i tillegg til helse- og sosialarbeidere, politifolk, kirkelig ansatte, skoleansatte, ambulansepersonell og tilsvarende. Kurset tar for seg tolkning av risikosignaler, hvordan en kan nå frem til personer som er i risikosonen, vurdering av akutt selvmordsfare, gjennomføring av en krisesamtale og bruk av nære ressurser i krisehjelp.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?