Tekst: Turid Børtnes (2003)
Arbeidslivslovutvalget, som ble opprettet høsten 2001 for blant annet å vurdere en revisjon av arbeidsmiljøloven, har foreslått å forby aldersdiskriminering i arbeidslivet. Dette er en delinnstilling fra utvalget, og den skal etter planen legges frem for Stortinget i løpet av vårsesjonen
Lovforslaget har vært på høring med en høringsfrist 13. februar, opplyser Cecilie Haugen Horn, leder for sekretariatet i Arbeidslivslovutvalget. Hun opplyser at dette er den eneste delinnstillingen som kommer fra utvalget. Den ferdige innstillingen, som vil omfatte en fullstendig gjennomgang av hele arbeidsmiljøloven, blir lagt frem 1. desember i år. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har mottatt en lang rekke høringsuttalelser om saken, de vil bli gjennomgått i løpet av den nærmeste tiden.
Nytt kapitel Forslaget innebærer at det innarbeides et forbud mot aldersdiskriminering i arbeidsmiljøloven på lik linje med de andre bestemmelsene om forbud mot forskjellsbehandling i arbeidslivet. Dette skjer som et ledd i arbeidet med å tilpasse loven til EUs rammedirektiv mot diskriminering i arbeidslivet (2002/78/EF). Alle bestemmelsene om direkte eller indirekte forskjellsbehandling samles nå i et eget kapitel, Likebehandling i arbeidslivet. Forbudet mot forskjellsbehandling omfatter kjønn, religion, livssyn, etnisitet, nasjonal opprinnelse, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, funksjonshemming eller alder. Ved forskjellsbehandling på grunn av kjønn gjelder en egen lov, likestillingsloven.
Unntak mulig Det finnes allerede unntak mot forbudet om forskjellsbehandling, det gjelder der en slik behandling har et saklig formål, ikke betyr et uforholdsmessig inngrep og (somdl) er nødvendig for utøvelsen av arbeidet eller yrket. Det kan for eksempel være stillinger der formålet er å fremme bestemte politiske, religiøse eller kulturelle syn, slik som prest, politisk sekretær og tilsvarende. Alder har fått en egen unntaksbestemmelse i lovforslaget. Det skal være tillatt å forskjellsbehandle på grunn av alder dersom det har et saklig formål og midlene som er valgt er hensiktsmessige og nødvendige. Utvalget har pekt på en del eksempeler der unntak kan være aktuelt, for eksempel lønnssystemer som varierer etter arbeidstakers tjenestetid, ansiennitetsbestemmelser ved oppsigelser og at det legges vekt på fornuftig aldersspredning ved ansettelser og nedbemanninger.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?