Flere yrkesaktive funksjonshemmede - eller bare statistikkfeil?

Etter mange dystre meldinger om IA-avtalen som ikke virker, kom gladmeldingen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) den 25. august i år om at nå strømmer de funksjonshemmede tilbake i arbeidslivet. Dette var akkurat hva de av oss som jobber med IA trengte - en stimulerende oppkvikker på at det nytter likevel.
Tekst: Arve Lie (2004)
Etter mange dystre meldinger om IA-avtalen som ikke virker, kom gladmeldingen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) den 25. august i år om at nå strømmer de funksjonshemmede tilbake i arbeidslivet. Dette var akkurat hva de av oss som jobber med IA trengte - en stimulerende oppkvikker på at det nytter likevel.
Hvem er alle disse funksjonshemmede som i løpet av de siste årene har strømmet tilbake til arbeidslivet? Hva er forklaringen på det som har skjedd? Går man inn på Internettsidene til SSB finner man at det for et år siden var 184.000 sysselsatte med funksjonshemning og at dette tallet har økt til 220.000, altså en økning på 36.000. Andelen med personer med nedsatt funksjonsevne i jobb har i følge SSB økt fra 42,5 til 46,3 %. Varig karakter Funksjonshemning er definert som det å ha fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter og som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Ifølge SSB var det 433.000 av oss i denne kategorien i 2. kvartal 2003, og dette tallet var økt til 476.000 i 2. kvartal 2004. Dette kan enten bety at 43.000 flere nordmenn føler seg funksjonshemmet i dag enn for ett år siden. Enten betyr det at andelen funksjonshemmede har økt det siste året, med ca 10 % - det kan jo i seg selv være dramatisk nok - eller så betyr det at 43.000 av dem som i fjor var funksjonsfriske har krysset av annerledes i år. Hvis det er tilfellet, siden ca 75 % av alle funksjonsfriske mellom 16 og 66 år er sysselsatt så betyr det 75% av disse nye 43.000 burde være sysselsatt, dvs litt over 30.000. M.a.o. betyr det at den tilsynelatende økningen i antall funksjonshemmede i arbeidslivet godt kan forklares med at noen flere funksjonsfriske har krysset av på at de er funksjonshemmet i 2004 enn i 2003. Jeg vet ikke med sikkerhet hva som er riktig forklaring. Det kan jo godt være at flere funksjonshemmede er kommet over i arbeidslivet. Regjeringen har jo dette som satsingsområde for offentlige virksomheter, og ønsker at private virksomheter skal gjøre det samme. Minimal innsats Men denne satsingen er så vidt ny at det er alt for tidlig å forvente resultater ennå. IA satsingen til nå har jo nettopp vært preget av minimal innsats på delmålsetningen om å få funksjonshemmede inn i arbeidslivet Og trygdemyndighetene har jo sagt at nå er det sykefravær som teller og at man trenger å fremskaffe positive resultater. Så jeg tipper at mesteparten av økningen i antallet funksjonshemmede i arbeidslivet skyldes et rent statistikkfenomen, og at ønsket om å få fram gode IA-resultater har ført til at man har blitt litt blind for alternative forklaringer. Man kan jo ikke forvente resultater nå det knapt nok har vært noen intervensjon på dette området til nå. Meningen med å skrive dette er ikke å rakke ned på IA-avtalen, som jeg for øvrig støtter opp om etter beste evne. Jeg ønsker bare å mane til litt edruelighet, både når tallene går opp og ned. Egentlig er det litt pussig at SSB ikke har kommentert denne mulige feilkilden. Spørsmål til Arve Lie kan sendes til: arve.lie@stami.no Litteratur: Statistisk sentralbyrå. Flere yrkesaktive funksjonshemmede. http://www.ssb.no/akutu/

Slik mestrer du stress på hjemmekontoret

19 mai 2025

Som arbeidsgiver har du ansvar for å sikre at dine ansatte har et forsvarlig arbeidsmiljø, også på hjemmekontoret. Dette strekker seg utover de fysiske arbeidsforholdene, og omfatter også psykisk belastning i arbeidshverdagen. Samtidig har hver enkelt arbeidstaker ansvar for å medvirke gjennom å  tilpasse seg så langt det går, gi beskjed når noe ikke fungerer, og sammen med arbeidsgiver eller nærmeste leder komme frem til løsninger som minsker arbeidsrelatert stress.

Scroll til toppen