Flere unge blir uføre

- Det er blitt færre nye uføre det siste året, selv om det fortsatt er en viss økning. Men de siste par årene har antallet uføre under 30 år vokst ganske kraftig. Dette er en utfordring for samfunnet, sier Erik Oftedal, direktør for arbeid og aktivitet i Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV).

Tekst: Turid Børtnes (2008)

 

- Det er blitt færre nye uføre det siste året, selv om det fortsatt er en viss økning. Men de siste par årene har antallet uføre under 30 år vokst ganske kraftig. Dette er en utfordring for samfunnet, sier Erik Oftedal, direktør for arbeid og aktivitet i Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV). 

Han opplyser at veksten i antallet unge uføre til en viss grad henger sammen med at det i denne perioden også har vært en vekst i befolkningen i aldersgruppen 18 - 30 år. - Vi snakker derfor om en aldersspesifikk uførerate. I de fleste aldergrupper har andelen som er blitt ufør vært relativt konstant siden 2000, sier Oftedal, men for de unge har den vært stigende.

Flest yngre menn Den største prosentvise økningen finner vi i aldersgruppene 18-19 år og 20-24 år med henholdsvis 7,6 og 8,9 prosent. Men fordi dette handler om ganske små tall i utgangspunktet, gir liten økning i antall store utslag i prosentveksten. Den yngste aldersgruppen omfatter bare 800 personer. Fortsatt er det slik at både det samlede antallet uføre og økningen i uføreveksten er størst i de eldre aldersklassene, med gruppen 60-64 år på topp Det er flere kvinner enn menn som totalt sett mottar uførepensjon. Men blant de yngre snur bildet, her er det flere uføre menn enn kvinner. Forskjellene er markante i aldersgruppen under 20 år. Frem til 40 år er flere menn enn kvinner uføretrygdet, deretter overtar kvinnene.

Psykiske lidelser dominerer De hyppigste diagnosene blant de tre yngste aldersgruppene (fra 18 til 29 år) er psykiske lidelser, slik som atferds- og personlighetsforstyrrelser. Det gjelder både i antall og andel av diagnoser. Innenfor denne kategorien finner vi også psykisk utviklingshemming med en ganske stor andel, sammenlignet med andre lidelser som årsak til at unge personer blir uføre. Muskel-/skjelettlidelser dominerer fortsatt som den viktigste årsak til uføretrygd i Norge befolkningen sett under ett. Det gjelder først og fremst godt voksne og eldre kvinnelige arbeidstakere. Bare en svært liten del av dem som blir uføre som unge har slike sykdommer. Blant menn med uføreytelse er psykiske lidelser den største diagnosegruppen.

- Utfordringer Unge uføre er en gruppe NAV gjerne skulle ha sett ble kraftig redusert. Det er mange grunner til det, ved siden av de rent samfunnsøkonomiske. - Tilknytning til arbeidslivet gir den enkelte mulighet til å realisere seg selv og det gir et bedre sosialt og økonomisk liv. I tillegg har arbeidslivet behov for mer arbeidskraft, påpeker Erik Oftedal. Med stor etterspørsel etter arbeidskraft og svært lav ledighet burde det være mulig å komme i arbeid for mange av dem som står utenfor arbeidslivet nå. Oftedal opplyser at NAV vil ta i bruk flere virkemidler for å hjelpe unge uføre med arbeid; blant annet løsninger som kombinerer arbeid og trygd, lønnstilskudd til arbeidsgiverne og IA-plasser. - Vi kommer til å jobbe i et tettere samspill med den enkelte og ha mer fokus på arbeidsevne enn på sykdom og diagnoser. Vi må også finne arbeidsgivere som vil satse på denne arbeidskraften og som skjønner at de her har mulighet til å rekruttere arbeidstakere som kan bli en ressurs for bedriften.

Neppe en holdningsendring I den senere tiden er blitt hevdet blant enkelte økonomer at gode trygdeytelser i tillegg til at det blant yngre menn er blitt mer akseptert å leve på trygd, er årsak til veksten i denne gruppen. Dette har Erik Oftedal liten tro på. - Størrelsen på trygdeytelsene er et politisk spørsmål. Det skal alltid lønne seg å jobbe, men samtidig skal trygden sikre brukbare levekår for dem som har en slik ytelse. Det er viktig at alle som har behov for trygd kan leve av den og ta i mot ytelsene med hevet hode. Dessuten har vi relativt klare inngangsvilkår for å få trygdeytelser, det er ikke noe den enkelte kan velge.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Trenger vi egentlig verneombud?

09 juli 2025

Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.

Scroll til toppen