Flere sykdommer på yrkesskadelista

Det regjeringsoppnevnte utvalget som har arbeidet med å revidere yrkessykdomslista, foreslår at flere nye sykdomsgrupper skal kunne godkjennes som yrkessykdommer og dermed gi rett til erstatning.

Tekst: Turid Børtnes (2008)

 

Det regjeringsoppnevnte utvalget som har arbeidet med å revidere yrkessykdomslista, foreslår at flere nye sykdomsgrupper skal kunne godkjennes som yrkessykdommer og dermed gi rett til erstatning. 

Ekspertutvalget leverte sin innstilling til arbeids- og inkluderingsministeren i slutten av juni etter bare vel sju måneders arbeid. Da hadde yrkessykdomslista, som nå trolig vil bli utvidet med tre nye sykdomsgrupper, stått uendret i 50 år.

Muskel og skjelett Forslaget innebærer at visse muskel- og skjelettsykdommer inkluderes, det samme gjelder en diagnose innenfor psykiske sykdommer og noen fosterskader. Forut­setningene er at det er en klar årsakssammenheng mellom eksponering i yrket og sykdommen. De aktuelle muskel- og skjelettlidelsene er enkelte sykdommer i skulder, albue og håndledd samt kne. Dette vil da særlig gjelde personer som har arbeidet i en rekke yrker med skulder-, arm- og håndbelastende arbeid. Det er også vurdert å inkludere nakke- og ryggsykdommer samt hofteleddsartrose på den nye lista, men på grunn av manglende vitenskaplig dokumentasjon og problemer med definisjon av slike sykdommer, går ikke utvalget inn for dette.

Psykiske sykdommer og fosterskader Diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er også foreslått. Det er godt dokumentert at dramatiske hendelser av relativt kort varighet kan føre til slike skader. Dette vil særlig gjelde personer i krigslignende situasjoner, men også spesielle forhold knyttet til ekstreme belastninger i norsk arbeidsmiljø. Fosterskader kan regnes som yrkesskade, der skader på barn skyldes skadelig påvirkning på mor under arbeid i svangerskapet. Forslaget er begrenset til skader hos levende fødte barn. Utvalget har vurdert en rekke andre sykdommer, slik som miljørelatert overfølsomhet og hjerte- og karsykdom relatert til lange arbeidsdager, skiftarbeid og stress. Det samme gjelder nattarbeid som en risikofaktor for brystkreft. Men dette er sykdommer med svært sammensatte årsaksforhold som også er svært alminnelige i befolkningen. Overlege Håkon Lasse Leira, som er en av Arbeidsmiljøs to skribenter i spalten Arbeidsmedisin, har vært medlem av det faglige ekspertutvalget. På side 32 i dette nummeret av Arbeidsmiljø setter han søkelyset på de urimelige utslagene den nåværende yrkessykdomslista kan føre til, blant annet at personer med arbeidsbetingete muskel/skjelettlidelser må ta den økonomiske belastningen selv, mens de som har fått astma eller eksem får dekket utgifter og tap av inntekt for resten av livet.

Kjønnsdiskriminering Dagens ordning er i stor grad preget av industrisamfunnets sykdommer, noe som har ført til en betydelig kjønnsskjevhet i godkjenning av yrkessykdommer. Noen har hevdet at nåværende ordning representerer en systematisk diskriminering av kvinners arbeidsforhold og sykdommer. Det at 88 prosent av godkjente yrkessykdommer i Norge gjelder menn, kan underbygge en slik påstand. Men selv om det nye forslaget vil bidra til at flere kvinner blir omfattet av ordningen, vil den fortsatt bære preg av eksponeringsforhold knyttet til mannsdominerte yrker. Dette skyldes i stor grad manglende dokumentasjon av årsakssammenhenger i en del typiske kvinneyrker. Utvalgets innstilling vil bli sendt ut på høring høsten 2008, sammen med ny organisering på yrkesskadeområdet. Regjer­ingen tar sikte på å legge frem forslag til ny lov om arbeidsskadeordningen våren 2009.

Digitalt transformert og fortsatt den samme

24 november 2025

Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Scroll til toppen