Tekst: Turid Børtnes (2007)
Stadig flere busser utstyres med kamera som overvåker hele bussen innvendig, også passasjerdelen.
Datatilsynet ga i utgangspunktet ikke konsesjon for å overvåke bussenes passasjerområder innvendig eller perrongen utenfor. Men etter at vedtaket ble påklaget til Personvernnemnda ga nemnda Sporveisbussene, NSB og flere andre busselskap medhold høsten 2006.
Vurderer behovet - Vi får kameraer i stadig flere busser, opplyser Jan Stabekk, operativ leder i Sporveisbussene som går i Oslo-området. Stabekk opplyser at gamle busser som skiftes ut med nye, blir utstyrt med kamera. - Det er størst behov for slik overvåking på kveldstid og i helgene, derfor hender det at vi bytter buss for å få en med kamera på spesielle linjer og tider på døgnet. Men etter hvert vil de fleste busser ha slikt utstyr. Videoopptakene beholdes i 30 timer, deretter slettes de. Det er bare politiet som får anledning til å spille av båndene ved behov i konkrete saker. Videoovervåkingen er satt i verk av hensyn til sikkerheten til passasjerene og sjåførene. De ansattes organisasjoner er svært godt fornøyd med tiltaket.
Mindre hærverk Det har vært en sterk økning av vold og trusler i kollektivtrafikken, ikke bare i Norge, men også i andre land. Erfaringene hittil tyder på at kameraovervåking fører til mindre vold, og reduserer tagging og hærverk på bussene. Busspassasjerene er positive, og i en undersøkelse i fjor sommer svarte ni av ti passasjerer at det var ok med slik kameraovervåking. - Det blir neppe aktuelt med kameraer i alle våre busser, men etter hvert som vi skifter ut til nytt materiell setter vi inn kamera i de bussene som vi vet er mest utsatt for bråk og hærverk, sier Bent Guttormsen, som arbeider med kundehenvendelser i Nettbuss Drammen. Han er ikke i tvil om at overvåking har positive effekter, ikke minst når det gjelder hærverk. Busselskapet har også kunnet hjelpe politiet med oppklaring og bevis i en del saker.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?