Fleksibelt arbeidsliv må balansere

-Utviklingen er interessant, men stiller klare krav til arbeidsgiverne om skikkelige arbeidsforhold. Vi må sørge for at dette ikke fører til svekkede lønns- og arbeidsvilkår, sier YS-leder Randi Bjørgen. En tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) i 2. kvartal 2004 viser at mens en tredjedel av de ansatte i alt har fleksibel arbeidstid, gjelder det nærmere 70 prosent av dem som arbeider i offentlig administrasjon, og 57 prosent av dem i finansiell og forretningsmessig tjenesteyting. Lavest er andelen i detaljhandel (15 prosent) og helse- og sosialtjenester (18 prosent). Generelt er det mest vanlig med fleksibel arbeidstid i yrker som krever høyere utdanning. Av den grunn er det også mindre utbredt blant de yngste.

Ansattes premisser - YS har lenge vært opptatt av å legge til rette for et fleksibelt arbeidsliv, og at det også skal skje på de ansattes premisser. Utviklingen går utvilsomt i retning av større fleksibilitet. Det er bra, så lenge arbeidstakerne får være med på å styre dette. Vi må passe på at kyniske arbeidsgivere ikke utnytter dette for å unngå å ansette folk. Likeledes vil det være uakseptabelt om dette skulle bidra til å svekke arbeidet for fast ansettelse med regulerte lønns- og arbeidsvilkår. For øvrig er det urovekkende at fleksibiliteten er lavest i lavtlønnsbransjer og typiske kvinneyrker (helse- og omsorg). I disse gruppene finner vi stor grad av deltidsarbeid, og det er overfor den gruppen vi fortsatt sliter med å styrke fast ansettelse i heltidsstillinger, sier YS-leder Randi Bjørgen. - Det er verken mulig eller ønskelig å snu den "fleksible" utviklingen. Tvert i mot håper jeg dette kan bidra til god livsfasepolitikk: Det å få et arbeidsliv som lettere kan kombineres med familieliv, sier Bjørgen.