Tekst: Turid Børtnes (2007)
Ikke noe land i Europa er verre enn Finland når det gjelder mobbing. Hele 17 prosent av finske arbeidstakere har opplevd mobbing på arbeidsplassen. Norge havner omtrent midt i laget med 4,8 prosent mobbede.
Det er EU-organet European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions som har sett på hvordan det står til med arbeidsmiljøet i 31 europeiske land.
Norge midt på Finnene ligger skyhøyt over de fleste land på lista med sine 17 prosent. På annen plass kommer Nederland med 12 prosent, med Luxemburg og Litauen like bak. Heller ikke Danmark ligger særlig godt an på en tolvte plass med 7,3 prosent arbeidstakere som har opplevd mobbing. Norge er på 18. plass på rankingen der det gjelder å havne så langt bak som mulig. Sverige har en god plassering på 24. plass med bare 3,4 prosent mobbede. Aller best er forholdene i Bulgaria, der er det 1,8 prosent som mener seg mobbet på jobben. Italia og Spania følger hakk i hel. Undersøkelsen viser at kvinner, særlig de unge, er mest utsatt for mobbing på arbeidsplassen. Det er mer mobbing på større arbeidsplasser, det vil si mer enn 250 ansatte, enn mindre. Spesielt er ansatte i helsevesenet, skoleverket og hotell- og restaurantbransjen utsatt.
80 prosent fornøyd Men til tross for at alt for mange blir utsatt for mobbing i arbeidsforholdet, er det store flertallet av arbeidstakerne, det vil si over 80 prosent, tilfreds eller meget godt tilfreds med arbeidsforholdene. En like stor prosentandel er også fornøyd med balansen mellom arbeid og privatliv, bortsett fra dem som jobber lange dager. Nesten halvparten av dem som har en arbeidsuke på mer enn 48 timer, er misfornøyde med dette. 5 prosent av arbeidstakerne har opplevd vold, trakassering og trusler i arbeidsforholdet. Særlig er de som jobber innen undervisning og i helse- og pleiesektoren utsatt med mer enn seks ganger så mye vold og trusler som de som jobber i handelsnæringen. Det er flest som jobber i service- næringene, det gjelder 66 prosent av alle arbeidstakerne i EU.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?