Tekst: Turid Børtnes (2002)
I løpet av inneværende år skal myndighetene utrede en mulig sammenslåing av velferdsetatene, det vil si arbeidsmarkedsetaten, trygdeetaten og sosialetaten. Det er sosialkomiteen som har foreslått dette. Det er hensynet til en forenkling for brukerne av disse tjenestene som ligger bak forslaget. Slik systemet fungerer i dag, opplever mange brukere det offentlige hjelpeapparatet som en hinderløype hvor de blir sendt fra kontor til kontor med livshistorien sin. Forsøk med offentlige servicekontorer har vært et skritt i retning av mer brukerorientering og bedre koordinering av dagens tre velferdsetater. Men en slik sammenslåing vil antagelig også møte en viss motstand i etatene, selv om det allerede er kommet signaler fra toppledelsen i blant annet trygdeetaten om at dette er noe en bør satse på. Hvis reformen blir vedtatt, vil den bli meget omfattende. Den vil berøre over 17.500 arbeidstakere i de tre etatene, sentralt i Rikstrygdeverket og Arbeidsdirektoratet i tillegg til alle kontorer på kommune- og fylkesnivå.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?