Fare for TV-streik

Et historisk meklingsmøte kan sikre fagorganiserte tv-arbeidere bedre arbeidsforhold, og en felles tariffavtale. Blir det ikke enighet er streikeviljen stor.

Tekst: Mats Løvstad (2010)

Et historisk meklingsmøte kan sikre fagorganiserte tv-arbeidere bedre arbeidsforhold, og en felles tariffavtale. Blir det ikke enighet er streikeviljen stor.

Arbeidsmiljø skrev før sommeren om forholdene i produksjonsselskapsbransjen. Den gang uttalte nestleder i Filmforbundet, Vera Axelsen, at hun håpet de pågående forhandlingene med Produsentforeningen skulle bære frukter. Nå er det fullt brudd, og førstkommende mandag skal partene møtes til mekling. - Jeg håper vi kan bli enige, men faren for streik er overhengende. Forhåpentligvis kan en tredjepart få fart på saken, sier Axelsen.

Grunnleggende rettigheter For det er i øyeblikket stor avstand mellom de to forbundene. Filmforbundet, som representerer tv-medarbeidere, mener kravene ikke er spesielt urimelige. - 7,5 timers normalarbeidsdag, rettferdig lønn, reell overtidsbetaling og helgetillegg er noen av de viktigste kravene. Det er med andre ord ganske basic krav som stort sett alle andre arbeidere i Norge har, sier Axelsen. Dette er første gang det forhandles om arbeidsrettigheter for ansatte i produksjonsselskapsbransjen. En bransje hvor både kunnskap og fokus på arbeidsmiljøloven har vært varierende, og hvor graden av fagorganisering har vært svært lav. - Folk begynner å bli lei av å jobbe i en bransje ute av kontroll, og med mangel på reelle avtaler. Det ser vi gjennom en veldig stor pågang fra folk i bransjen som ønsker å organisere seg hos Filmforbundet etter at vi begynte å sette fokus på viktigheten av dette i vår bransje, sier Axelsen.

Stor streikevilje Produsentforeningen, som sitter på andre siden av bordet, organiserer de største produksjonsselskapene som samlet står for rundt 85 prosent av alle programmene som lages i Norge. En streik kan dermed få store konsekvenser. Selv om Axelsen håper å unngå en slik situasjon, understreker hun at streikeviljen er stor. - At vi har fått en høyere organiseringsgrad har gjort at vi nå er i en forhandlingsposisjon hvor vi kan kreve grunnleggende rettigheter som for eksempel en felles tariffavtale. Slik forholdene er i dag er det ingen felles kjøreregler, sier hun. Axelsen ønsker i påvente av meklingsmøte ikke å si hva som er galt med Produsentforeningens tilbud, men legger ikke skjul på at er avstanden mellom partene stor. - Det er tid for en liten revolusjon i denne bransjen, sier hun lurt.

Kjenner seg ikke igjen Generalsekretær i Produsentforeningen, Leif Holst Jensen, har tidligere uttalt til Arbeidsmiljø at han ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene av forholdene i bransjen. Han håper nå at partene kan komme frem til en fornuftig løsning hos Riksmeklingsmannen, og understreker at også Produsentforeningen ønsker en felles tariffavtale. Uenigheten bunner i hva en slik avtale skal inneholde, spesielt på det økonomiske området. - Dessverre opplevde vi at det var mye som gjenstod å forhandle om. Vi snakker her om et område hvor det ikke eksisterer noen overenskomst fra før. Likevel synes jeg vi burde klart å komme lenger på egen hånd først.

Digitalt transformert og fortsatt den samme

24 november 2025

Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Scroll til toppen