Får ikke betalt for overtid

Tekst: Turid Børtnes (2005)

Sammenslutningen Akademikerne snakker for sine 15 medlemsforeninger med til sammen 140.000 medlemmer, men vet at problemet gjelder langt flere enn dem, faktisk 30 til 40 prosent av landets arbeidstakere. Dagens lov legger opp til at arbeidstakere i særlig selvstendige eller ledende stillinger kan unntas fra arbeidstidskapitlet og dermed ikke ha rett til overtidskompensasjon. Flere unntas fra loven Akademikerne mener at dette berører store grupper ansatte som på denne måten ikke får noen kompensasjon for overtid, samtidig som arbeidsgiver bestemmer arbeidstiden. I det første forslaget til ny arbeidsmiljølov, Arbeidslivslovutvalgets innstilling 2004, var det foreslått at flest mulig burde omfattes av arbeidstidsbestemmelsene, men dette har ikke regjeringen fulgt opp i sitt eget lovforslag i Ot.prp. nr. 49 som kom i vinter. Der foreslår regjeringen at arbeidstidsreglene ikke gjelder for "arbeidstaker i ledende stilling" og at "arbeidstaker i særlig uavhengig stilling kan skriftlig avtale med arbeidsgiver at bestemmelsene i dette kapitlet skal fravikes". Styremedlem i Akademikerne Åsmund Knutsen, konserntillitsvalgt i Aker Kværner ASA, viser til egen arbeidsplass, Aker Kværner Engineering & Technology med 750 ansatte. Der faller flere enn halvparten av de ansatte utenfor dagens bestemmelser om arbeidstid. Dette er typisk for mange tilsvarende bedrifter, mener han. Gjelder også nyansatte Åsmund Knutsen synes ikke det er samsvar mellom det regjeringen sier om at flest mulig bør være omfattet av arbeidsmiljøloven og det de gjør når de faktisk viderefører en meget vid tolkning. - Men ganske mange arbeidstakere i slike stillinger har et lønnsnivå som forutsetter en viss arbeidsinnsats ut over vanlig arbeidstid. Bør de ikke godta at de må jobbe noe mer enn ansatte med lavere lønn? - Ja, til en viss grad stemmer det, men det gjelder langt fra alle. En undersøkelse blant Teknas ansatte, som er Akademikernes største medlemsforening innenfor privatområdet, viser at så mange som 40 prosent av de helt nyutdannede heller ikke får overtidsgodtgjørelse. Andelen nyutdannede uten slike rettigheter har økt fra ca 30 prosent til 40 prosent de siste fire årene. Av Teknas samlede medlemstall faller ca 60 prosent utenfor arbeidstidsbestemmelsene. Knutsen synes det er særlig betenkelig at nyansatte skal måtte forhandle om arbeidstid. Det er vanskelig å si nei til arbeid ut over normal arbeidstid når en er ny på en arbeidsplass. Ødelegger helsa Akademikerne er særlig opptatt av helseaspektene ved lang og uregulert arbeidstid. Forskning viser en klar sammenheng mellom lange arbeidsdager og hjerteinfarkt, søvnforstyrrelser, økt blodsukker m.v. Ut i fra et likestillingsperspektiv er dette også svært uheldig, lovgiver signaliserer at det må forventes at ledere arbeider mer og lengre enn de overtidsrammene loven åpner for. Akademikerne ønsker at bare øverste leder på en arbeidsplass skal unntas fra arbeidstidsbestemmelsene etter skriftlig avtale, samt arbeidstakere i særlig uavhengig stilling med selvstendig beslutningsmyndighet. I disse tilfellene skal arbeidstaker ha rett til å ta ut overtiden i fritid. Arbeidstidsordningen må være helsemessig forsvarlig. Regjeringens lovforslag åpner for at alt for store arbeidstakergrupper unntas fra lovens bestemmelser, mener fagorganisasjonen. - Regjeringen har ikke tatt inn over seg hvor mange som faller utenfor arbeidstidsbestemmelsene i dagens arbeidsliv. Lovforslaget åpner også for flere tolkninger. - Lovens kapittel om arbeidstid skal være en vernebestemmelse for de ansatte. Det blir den ikke med slike unntaksregler. Dessuten er dette en lov som skal fungere i mange år i et arbeidsmarked som stadig forandrer seg i mer liberal retning når det gjelder arbeidstid. Da er det viktig at det ikke blir enda lettere enn før å frita store grupper arbeidstakere fra lovens bestemmelser, mener Knutsen.