Hovedverneombudets oppgaver og rolle
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Tekst: Turid Børtnes (2000)
Skadestatistikken går i riktig retning i Danmark, det ble meldt om færre dødsulykker og færre yrkesbetingede sykdommer i nabolandet i fjor.
Det er fjerde år på rad det har vært nedgang etter noen år med stygge tall. Men i noen bransjer går fortsatt utviklingen i gal retning. Spesielt innenfor kontor, administrasjon, undervisning og forskning har det skjedd en markant økning i antall arbeidsbetingede lidelser, skriver det danske bladet Arbejdsmiljø.
Det er også registrert flere arbeidsulykker innen en rekke yrker slik som murer, snekker og tømmermenn samt innen engroshandel. Ulykkesøkningen innen håndverkerfagene har sammenheng med større aktivitet i anleggsbransjen. Det ble meldt om til sammen noe over 60.000 arbeidsskader i Danmark i 1999. Nesten 48.000 av dette var arbeidsulykker, resten var sykdommer. Det danske arbeidstilsynet ser ikke bort i fra at de reelle tallene er en god del høyere. Statistikken ble gjort opp i februar i år, men erfaringen viser at meldinger om ulykker foregående år fortsetter å komme neste år.
67 av arbeidsulykkene resulterte i dødsfall, det er noe færre enn de foregående fem år hvor gjennomsnittet har ligget rundt 80. Men på begynnelsen av nittitallet lå også antallet dødsulykker under 70.
Motsatt av hva man har registrert i Norge, er det nedgang i antall hørselskader i Danmark. Fra en topp i 1994 med nesten 2.500 hørselskader, er danskene nå nede på vel 1.700.
Muskel- og skjelettlidelser ligger helt på topp over arbeidsbetingede lidelser med vel 7.300 meldte tilfeller. Dette tallet har gått litt ned fra foregående år. Hørselskader kommer på annen plass og deretter hudlidelser med vel 1.500 tilfeller.
For første gang er det laget en felles skadestatistikk i Danmark for Arbejdstilsynet og Arbejdsskadestyrelsen. Fellesstatistikken viser at det er færre av de anmeldte arbeidsskadene som fører til erstatning, til tross for at antallet arbeidsulykker har ligget på omtrent samme nivå.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?
Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.