Færre nye uføre, men flere unge

Trygdeetaten har registrert en gledelig nedgang i veksten av nye uførepensjonister i første halvår i år sammenlignet med samme periode i fjor. Men selv om det er færre som blir tildelt uføretrygd nå, øker det reelle tallet på uføretrygdede fra år til år.

Tekst: Turid Børtnes (2001)

Trygdeetaten har registrert en gledelig nedgang i veksten av nye uførepensjonister i første halvår i år sammenlignet med samme periode i fjor. Men selv om det er færre som blir tildelt uføretrygd nå, øker det reelle tallet på uføretrygdede fra år til år.

  • Vi har hatt en økning på 2,9 prosent i forhold til samme tid i fjor. Den forholdsmessige økningen er størst for de aller yngste. Vi er fornøyd med at veksten i antallet uføretrygdede har bremset opp. Men det er beklagelig at veksten er størst blant unge uførepensjonister, sier avdelingsdirektør Ola Heen Strømmen i Rikstrygdeverket.

Økte krav

Heen Strømmen forteller at det er størst tilgangsrate for nye uføre i aldersgruppen under 40 år. Veksten er aller størst for de yngste, det vil si de under 25 år. Tallene for denne aldersgruppen er svært små, men det er ille for dem det gjelder.

En stor del av denne gruppen er multifunksjonshemmede, har alvorlig psykisk utviklingshemning og tilsvarende. Men det finnes også andre årsaker til at unge blir varig satt utenfor arbeidslivet, slik som psykiske tilstander, for eksempel kronisk psykose og depresjon.

Likevel tror ikke Heen Strømmen at hele veksten bare kan forklares med medisinske diagnoser. Psykiske lidelser vokser i alle aldersgrupper, ikke bare hos de yngste. Vi sitter da igjen med andre faktorer, slik som samfunnsforhold og hvordan de unge lever. Samfunnet har utviklet seg slik at arbeidslivet ikke lenger har enkle jobber med mindre krav for dem som har behov for det. I tillegg til kravene i samfunnet, mener Heen Strømmen at intensiteten i levemåten også slår ut for de unge.

 

Tilbake til arbeidslivet

Uførepensjonistene utgjør nå 10 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder (18 til 67 år).  Målet for trygdeetaten er å få en del av  de uføre mellom 18 og 50 år tilbake til arbeidslivet igjen. Av landets 280.000 uføretrygdede, vil rundt 15.000 bli kontaktet av trygdeetaten for å avklare om de ønsker å prøve seg i arbeidslivet.

Felles for de som blir kontaktet er at de alle har vært i arbeid en gang. En forutsetning er at de også er motivert for å gjøre et nytt forsøk i arbeidslivet. De lokale trygdekontorene i samarbeid med Aetat  skal forsøke å finne nytt arbeid til de aktuelle.

 

Presses ikke

Ingen skal føle seg presset ut av trygdesystemet og over i en jobb de kanskje ikke makter med redusert helsetilstand, forsikrer Heen Strømmen. De som vil forsøke seg har åpen returbillett tilbake til trygden i tre år. Det betyr at de har rett til å få tilbake uførepensjonen i en periode på inntil tre år uten å måtte søke på nytt.

Det er mangel på arbeidskraft i Norge, men utfordringen nå blir å tilrettelegge forholdene i arbeidslivet slik at også de som ikke kan yte 100 prosent til en hver tid, kan delta.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Trenger vi egentlig verneombud?

09 juli 2025

Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.

Scroll til toppen