Færre ledige stillinger

Tekst: Turid Børtnes (2001)

• Ledigheten i Norge de siste årene har vært ekstremt lav, i tillegg er en rekordhøy andel av befolkningen i arbeid. Men i løpet av denne høsten har tallene begynt å svinge den andre veien, noe som er bekymringsfullt.

Dette sier markedsdirektør Terje Tønnessen i Aetat. Det har vært en svakere vekst i privat forbruk, nedgang i IT-bransjen og terrorangrep i USA; faktorer som påvirker næringslivet og dermed arbeidsmarkedet. Tallet på ledige stillinger utlyst i media var 26 prosent lavere i oktober 2001 enn samme måned året før.

Norge har inntil nå hatt nesten like mange ledige stillinger som ledige arbeidssøkere. Problemet er at kompetansen hos de ledige ikke alltid samsvarer med behovet på arbeidsplassene. Dette blir spesielt tydelig i en bransje som bygg- og anleggsbransjen, der det er stor mangel på fagfolk, men også en del ledighet.

Utsatt gruppe

I oktober var det ca 61.000 helt ledige. I løpet av en måned er de fleste byttet ut med nye personer. Bare 25 prosent er igjen i ledighetskøen. Mange av disse er langtidsledige fordi de mangler den kompetansen dagens arbeidsliv etterspør.

En svært stor andel av befolkningen i aktuell alder er i arbeid, alle grupper er mobilisert, også de med dårlig helse. Dermed har arbeidslivet en utsatt gruppe arbeidstakere, noe som forsterkes av at jobbsituasjonen er blitt mer krevende for de fleste med hardere press. Det gjør det enda mer bekymringsfullt at sysselsettingspendelen kanskje er i ferd med å svinge den andre veien, mener Terje Tønnessen.