Tekst: Vemund Jensen (2005)
- Til tross for myndighetenes innsats for å få flere funksjonshemmede i arbeid, har vi hatt en negativ utvikling de siste årene, sier assisterende generalsekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Jarl Ovesen.
Den siste Arbeidskraftundersøkelsen, som ble gjennomført av Statistisk sentralbyrå i 4. kvartal 2004, viste en nedgang på 3 prosent fra 2000. I dag er 43,9 prosent av de funksjonshemmede sysselsatt sammenlignet med 77,4 prosent for hele befolkningen. Nesten en halv million nordmenn i alderen 16-66 år oppgir at de er funksjonshemmede. Å få sysselsatt flere av disse er et av de tre operative målene i IA-avtalen. Etter mye fokus rundt reduksjon i sykefraværet har nå regjeringen rettet søkelyset mot arbeid for funksjonshemmede, blant annet gjennom at de i fjor sommer satt et mål om at 5 prosent av alle nytilsatte i statlig sektor skal ha nedsatt funksjonsevne. Generalsekretær Ovesen har flere forslag til forbedring. For det første vil han ha de funksjonshemmedes organisasjoner inn som partnere i IA-avtalen. Statens lønnssubsidier må også videreutvikles. - Det er mer lønnsomt for staten å betale noe for å ha folk i arbeid, enn å betale trygden i sin helhet, mener han. Så håper Ovesen at også kommune-Norge skal utvikle egne rekrutteringsplaner à la statens målsetting om 5 prosent nytilsettelser. Flere faddere og arbeid med å lette overgangen mellom utdannelse og arbeidsliv, spesielt å skaffe studenter arbeidserfaring, er andre utfordringer han peker på. Forskjellige undersøkelser har ellers vist at de viktigste grunnene til at arbeidsgivere lar være å ansette funksjonshemmede er: - De er redde for at den ansatte skal være krevende og bli en belastning. - De er redde for at det skal bli dyrt å ha funksjonshemmede ansatt. - De er redde for å bli sittende alene med ansvaret. Arbeidsmiljø nr. 2- 2005
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?