EUs regelverk i forhold til sikkerhet i arbeidslivet

Spania må som Norge rette seg etter regelverket i EØS når det gjelder sikkerhet i arbeidslivet.

Tekst: Bente Bolstad (2004)

 

Spania må som Norge rette seg etter regelverket i EØS når det gjelder sikkerhet i arbeidslivet.

Per Arne Larsen leder seksjon for regelverk og internasjonalt arbeid i Arbeidstilsynet. Han forteller at EU-kommisjonen lager rammedirektiver med oppfordringer til det enkelte land om å lage egne direktiver. Alle land må følge opp med minimumskrav, men de kan også lage strengere krav enn det kommisjonen anbefaler. Dette gjelder den sosiale delen. Men det finnes også en type direktiver som tar utgangspunkt i fri bevegelse av varer. - De setter krav til den som lager produkter til bruk i arbeidslivet. Det skal være likhet innenfor hele EØS. De som produserer for eksempel personlig verneutstyr må ta hensyn til de felles kravene til kvalitet på utstyret, sier Larsen.

Normkrav EU-kommisjonen gir ikke detaljerte direktiver, det overlater de til standardiseringsorganet CEN. - Kommisjonen gir CEN i oppdrag å lage standardkrav til for eksempel en vernebrille som skal beskytte mot sprut. Eller den gir CEN jobben med å spesifisere krav til gaffeltrucker, sier Larsen. Han forteller at Arbeidstilsynet trodde at Norge var svært godt dekket før vi ble med i EØS. Men det viste seg at det nye systemet ga en hel rekke nye bestemmelser som måtte tas i bruk også i Norge. - For eksempel har vi fått en instruks om tunge løft, og krav til dataarbeidsplasser, sier Larsen. Også kjemikalieforskriften, som er et minimumsdirektiv, kom med EØS. Den setter krav til at det skal foretas risikovurdering, ventilasjonen skal dokumenteres, og så videre.

Bygg og anlegg Når det gjelder byggarbeidsplasser finnes det et rådsdirektiv fra EØS som kalles Arbeidsplassen/arbeidslokalene, som er særlig aktuelt. Det gir generelle krav til for eksempel lys, klima, ventilasjon, støy, atkomst, faresoner, plassering av dører og porter. Larsen framhever også Byggherreforskriften, som setter krav til systematikk i forbindelse med bygg. I tillegg til å definere kravene til byggherren, stiller denne forskriften også konkrete krav til prosjektleder og til koordinator. Den stiller krav til gjennomføring, og den krever en plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. - Denne forskriften er viktig fordi den klargjør ansvarsforholdene. Før arbeidet starter skal det sendes en melding til myndighetene om hvem som er byggherre, hvem som er koordinator og hvem som er prosjektleder, og hvilke underentreprenører som skal brukes, sier Per Arne Larsen.

Digitalt transformert og fortsatt den samme

24 november 2025

Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Scroll til toppen