Tekst: Turid Børtnes (2002)
Rådgiver Hanne Haugseth i Rikstrygdeverket presiserer, i forbindelse med artikkelen i nr 1-02 om regelverket som er en hindring for funksjonshemmede som vil ut i jobb, at det bare er i tilfeller når uføretrygd er gitt på grunnlag av yrkesskade at den trygdede kan beholde friinntekten på 1 G (51.360 kroner) ubeskåret ved siden av trygden fra første dag. For alle andre, og det er det store flertallet uføretrygdede, gjelder denne regelen først etter ett år med uføretrygd. Uføretrygd har en minimumsgrad på 50 prosent, men den kan, som vi skrev, settes ned helt til 20 prosents uføregrad. Men heller ikke dette kan skje det første året, det må ha gått minimum ett år først. Det er dette de funksjonshemmedes organisasjoner har reagert på, de synes at uføre som finner ut at de kan makte mer i kombinasjonen av jobb og trygd, ikke bør ha en "karantene" på et helt år, før uføregraden kan reduseres og de kan jobbe mer enn før.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?