Ettårsregel ved uføretrygd

Rådgiver Hanne Haugseth i Rikstrygdeverket presiserer, i forbindelse med artikkelen i nr 1-02 om regelverket som er en hindring for funksjonshemmede som vil ut i jobb, at det bare er i tilfeller når uføretrygd er gitt på grunnlag av yrkesskade at den trygdede kan beholde friinntekten på 1 G (51.360 kroner) ubeskåret ved siden av trygden fra første dag.

Tekst: Turid Børtnes (2002)

Rådgiver Hanne Haugseth i Rikstrygdeverket presiserer, i forbindelse med artikkelen i nr 1-02 om regelverket som er en hindring for funksjonshemmede som vil ut i jobb, at det bare er i tilfeller når uføretrygd er gitt på grunnlag av yrkesskade at den trygdede kan beholde friinntekten på 1 G (51.360 kroner) ubeskåret ved siden av trygden fra første dag. For alle andre, og det er det store flertallet uføretrygdede, gjelder denne regelen først etter ett år med uføretrygd. Uføretrygd har en minimumsgrad på 50 prosent, men den kan, som vi skrev, settes ned helt til 20 prosents uføregrad. Men heller ikke dette kan skje det første året, det må ha gått minimum ett år først. Det er dette de funksjonshemmedes organisasjoner har reagert på, de synes at uføre som finner ut at de kan makte mer i kombinasjonen av jobb og trygd, ikke bør ha en "karantene" på et helt år, før uføregraden kan reduseres og de kan jobbe mer enn før.

Emosjonelt arbeid – vi inviterer til foredrag på Verdens arbeidsmiljødag

13 mars 2025

Det er mange arbeidsplasser som står i situasjoner som kan oppleves som emosjonelt og relasjonelt belastende. Det betyr ikke at vi nødvendigvis kan fjerne eksponeringsfaktoren, men bedrifter må jobbe organisatorisk på en slik måte at ansatte ikke blir syke av det. Vi inviterer til foredrag om emosjonelt arbeid på Verdens arbeidsmiljødag 28. april.

Scroll til toppen