Tekst: Turid Børtnes (2007)
Den danske fagforeningen Teknisk Landsforbund opplyser at et av deres medlemmer nå har fått nærmere en halv million kroner i yrkesskadeerstatning etter å ha fått en museskade anerkjent som yrkesskade.
En tekniker fikk 463.000 kr i erstatning for tapt arbeidsevne og varig men. Det er den danske Arbejdsskadestyrelsen som har fastsatt erstatningsbeløpet. Arbejdsskadestyrelsen er et dansk organ som tilsvarer de to norske ordningene for yrkesskadeerstatning, som nå er foreslått samlet i en felles enhet i Norge.
Forebygging Teknisk Landsforbund, med over 30.000 teknikere, konstruktører og designere som medlemmer, har lenge kjempet for å få anerkjent museskader som erstatningsberettigede arbeidsskader. Siden 1990 har forbundet mottatt nesten 400 anmeldelser om museskader fra sine medlemmer. Omkring 100 av disse medlemmene har vært nødt til å slutte på grunn av skadene. Dette har medført omskolering, rehabilitering eller at vedkommende har måttet gå ut av arbeidslivet og over på uføretrygd. Snorre Andreas Kehler, jurist i Teknisk Landsforbund, sier at det er gledelig at et medlem har fått erstatning, men det betyr ikke at kampen om en generell anerkjennelse av museskader som arbeidsskader er slutt. - Dessuten kan en erstatning aldri oppveie de daglige plagene slike skader medfører. Håpet er at anerkjennelse og erstatning i flere saker vil føre til at forebygging av slike skader vil bli prioritert langt høyere av arbeidsgiverne.
Kvinner rammes oftest Landsforbundet har flere saker gående for de sivile domstolene for å få erstatning fra arbeidsgiverne på vegne av medlemmer som har fått sine saker avvist av Arbejdsskadestyrelsen. 86 prosent av dem som blir rammet, er kvinner. Tekniske tegnere, -assistenter og designere utgjør ca. 90 prosent. Det er først og fremst såkalte konstruksjons- og layoutprogrammer som forårsaker skadene. Det er det danske Erhvervssygdomsudvalget som etter forhandlinger med Arbejdsskadestyrelsen, fastlegger hvilke sykdommer som skal regnes som yrkessykdommer. Disse sakene dreier seg om personer som har sittet i 20-30 timer ukentlig med ensidig gjentatt arbeid, som i tillegg krever høyt presisjonsnivå.
I omsorgsplikten møtes arbeidslivets psykologi og jus. Seniorkonsulent Øystein Grytøyr mener omsorgsplikten er det viktigste begrepet vi har i arbeidslivet. Men hva det faktisk er, kommer an på hvem du spør. Det er ikke godt nok skriver han i denne kronikken fra HMS-magasinet 02.05.25.
Som arbeidsgiver har du ansvar for å sikre at dine ansatte har et forsvarlig arbeidsmiljø, også på hjemmekontoret. Dette strekker seg utover de fysiske arbeidsforholdene, og omfatter også psykisk belastning i arbeidshverdagen. Samtidig har hver enkelt arbeidstaker ansvar for å medvirke gjennom å tilpasse seg så langt det går, gi beskjed når noe ikke fungerer, og sammen med arbeidsgiver eller nærmeste leder komme frem til løsninger som minsker arbeidsrelatert stress.
Vi samlet engasjerte deltagere i Oslo sentrum til et verdifullt nettverksmøte for hovedverneombud, etterfulgt av et inspirerende foredrag om emosjonelt arbeid. Vil du være med neste gang? Følg oss for oppdateringer om kommende arrangementer!