Tekst: Grethe Ettung (2008)
Utlendingsdirektoratet (UDI) har konkrete planer for hvordan det skal tilrettelegges slik at bedriftene kan ta arbeidskraften direkte inn fra utlandet uten arbeidstillatelse.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) har sendt på høring et forslag om endringer i utlendingslovens bestemmelser. Høringsfristen var 24. januar 2008. Endringene gjelder arbeid og opphold for EØS/EFTA-borgere og deres familiemedlemmer. Det er behov for å korte ned saksbehandlingstiden for arbeidsinnvandrere. Stortingsmelding om arbeidsinnvandring kommer på nyåret.
Enklere for arbeidsgivere I juni foreslo Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) en rekke konkrete tiltak for å gjøre det enklere for arbeidsgivere å hente utenlandsk arbeidskraft. HSH ønsker blant annet at arbeidsgiverne skal stå for godkjenningen av arbeidsinnvandrere. Utlendingsdirektoratet (UDI) kommer HSH i møte når det gjelder forhåndsgodkjenning. Direktoratet har konkrete planer for hvordan det skal tilrettelegges slik at bedriftene kan ta arbeidskraften direkte inn fra utlandet uten arbeidstillatelse. I et intervju med Aftenposten 29. november, sa UDI-direktør Ida Børresen at direktoratet ønsker å legge mer ansvar på arbeidsgiverne. - Vi ser for oss en ordning der vi sertifiserer bedrifter, som kan ta inn den arbeidskraften de ønsker. Så kan vi bruke våre ressurser på etterkontroll, uttalte Børresen.
Endring av regler og nye prosedyrer AID fremmet i 2007 flere forslag om forenklinger som imøtekommer arbeidsgivernes behov for raskt å kunne rekruttere arbeidskraft fra utlandet. Et av forslagene var å endre reglene slik at arbeidstagere fra de nyere EØS-landene kan starte å arbeide i Norge så snart en søknad om arbeidstillatelse er innlevert til norske myndigheter. De fleste arbeidsinnvandrere fra EØS-land får raskt svar på søknadene sine. Rundt 95 prosent av søknadene om arbeidstillatelse behandles fortløpende av politiet. De mest krevende sakene, rundt 5 prosent, behandles av UDI.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?